Påske-Sola...

Ting blir ikke alltid som man har tenkt. Det gjelder spesielt for strikking, i hvert fall for meg.
I fjor ville jeg strikke en Vanja-kofte - Blomsterkrøll. Jeg kjøpte garn og satte lystelig i gang. Men fargene fungerte ikke helt som jeg hadde tenkt, kontrasten ble for liten, det fine mønsteret kom ikke ordentlig frem. 

- Søren og, tenkte jeg, jeg strikker noe annet av garnet i stedet. Jeg var litt sliten akkurat da, og orket ikke lage noe med så mye mønster på. - Mønster kun øverst, bestemte jeg meg for. Fant en oppskrift som så grei ut i hurten og sturten i Kofteboken. Jeg har aldri sett kofta i levende live, men den så enkel ut. 

- Denne strikker jeg fort, tenkte jeg. Det tenker jeg alltid. Noen lærer aldri...

Kofta i oppskriften er strikket i lyse pasteller, min ble i dempede gråtoner. Jeg hadde grått og lysegrått fra kofta som ikke ble noe av, resten av fargene hadde jeg fra før. Jeg flyttet fargene litt rundt og gjorde om litt på mønsteret, men jeg husker ikke helt hva og hvordan sånn i farten.

Jeg begynte for nøyaktig ett år siden. Kofta ble kjapt strikket ferdig i påsken - - - og så ble den liggende.

I fjor sommer tok jeg meg selv i nakken og festet trådene, og utpå høsten strikket jeg knappestolper og halskant. Da manglet bare knapper og bånd - - -

Det fikset jeg her om dagen. Kofta som skulle strikkes "fort" tok nesten et år, men nå er den ferdig! 

Å sy i knapper er ganske kjedelig, så denne gangen testet jeg ut en metode jeg lærte av Ellen på Sjølingstad på Strikkedagene i fjor høst:

Knapper på en snor! Utrolig fiffig - og det foregår omtrent sånn: 
Først fingerhekler du en snor med to tråder. Jeg har ikke fingerheklet siden jeg gikk i småskolen, men det er som å sykle - man glemmer det aldri. Så måler du nøyaktig ut hvor knappene skal sitte og trykker hempa på knappen gjennom knappestolpen. Så knyter du en knute øverst, trer snora gjennom knappene og avslutter med en knute nederst. Når kofta blir utslitt en gang i fremtiden, er det bare å klippe av og dra ut snora, og vips, så er knappene klare til gjenbruk, aldeles uten sprettekniv.

Oppskrift: Sola fra Kofteboken, side 135. Det er Husflidens oppskrift nr. 236, som kom ut i 1962. 
Garn: Rauma Tumi (50% ull, 50% alpakka) i seks farger, detaljer på Ravelry.
Pinner: 3 mm hele veien.
Knapper fra Husfliden på Strømmen.
Bånd kjøpt på nettet, husker ikke hvor.

Ha en riktig fin palme-helg!

Strikketreff med mer...

I helgen var jeg på strikketreff i Oslo. Det er en årlig foreteelse, men det er første gang jeg var med. Utrolig hyggelig - med 150 strikkenerder samlet under ett tak en hel helg til ende.

Men tenk, så glemte jeg nesten helt å ta bilder! Sånn kan det gå når man har det moro. Men jeg fikk i hvert fall tatt ett av mine gode strikkevenninner Ingvild, Berit og Liv. Her er det koftestrikking på høyt nivå. Ingvild og Liv strikker Seterkoften til Wenche Roald - den skal jeg også strikke etter hvert, og Berit strikker en fantastisk knallgrønn kofte fra Koftefest-boka til Vanja og Tone. 

Et av innslagene på treffet var foredrag med Arne og Carlos. De er så utrolig underholdende, men bildene mine ble dessverre ubrukelig uskarpe fordi jeg lo så mye. Får du sjansen til å høre dem - gjør det! Bra for lattermusklene :-) 

Det er så mange flinke folk og så mange inspirerende strikketøy å se på sånne treff - man blir jo aldeles overinspirert. Denne gangen ble jeg overinspirert til å bli med på en påske-samstrikk der vi skal strikke Siri-jakka. Jeg har jo strikket jakka før, for et par år siden, men siden den er mitt desidert mest brukte strikkeplagg gjennom tidene, er den snart utslitt. Skulle jeg lagd en Annepålandets Ti-på-topp-liste, ville Siri-jakka stått øverst. Jeg bruker den nesten hver dag. En dag jeg satt og strikket på en annen jakke, kommenterte den meget praktiske Dattera: - Hvorfor strikker du deg flere jakker, mamma, du bruker jo bare den sorte uansett!

Jaja. Her er i hvert fall Siri #1 fra 2014. Den neste blir i grå pelsull. jeg har garnet liggende. Eneste ulempen med å bli med på denne samstrikken, er at jeg allerede har diverse andre jakker på pinnene. Så nå strikker jeg jakker så flisa fyker for å bli ferdig til påske. Forhåpentligvis dukker de opp - i ferdig tilstand - her på bloggen etter hvert. 

Vi har et aldeles vidunderlig vårvær for tiden. Mens andre viser bilder av snøklokker og blåveis, ligger snøen fortsatt her hos oss. Men den tiner litt etter litt - det sildrer og renner overalt, og snart blir det vel bart her og. Ha en finfin vårdag!

Hønse...

I sommer ville jeg slå ut håret og strikke hønsestrikk.
Jeg elsker jo hønsestrikk, men hittil i livet har jeg bare strikket hønsevotter og -luer, nå ville jeg strikke en hel jakke. Skal det monne litt i restegarnet, må det store prosjekter til.

Jeg hadde en bærepose med Pt5. Det er et sympatisk garn, selv om det er superwash, og fortjente derfor en bedre skjebne enn å bli liggende i en plastpose i kjelleren. Det var rester og stumper og stykker i alle slags farger, blant annet etter dette teppet, denne genseren, diverse sokker, og garn jeg har blitt forært. Som det står på Pts nettside: "Passelig tykt sportsgarn, mykt og supergodt å strikke med".

Jeg kom veldig godt i gang. Ja, faktisk ble jeg halvferdig, før jakka ble liggende i posen.... og der ble den. Snart på tide  grave den frem igjen! Denne borden så jeg på en jakke på Tone Loengs utstilling på Koftefesten i Trondheim i vår - du ser den på det nederste bildet her,

...og denne er fra et gratismønster på Ravelry. Det blir mye botanikk i denne jakka.

Denne borden er fra denne kofta, som jeg kjøpte brukt. Siden jeg strikker med restegarn, blir det alle mulige farger i mer eller mindre skjønn forening. Det er det jeg elsker med hønsestrikk. På tide å strikke videre!

Fortsettelse følger.

Jeg har forresten forandret på skriftstørrelsen i dette innlegget, hva syns dere om det? Store bilder og store bokstaver - er det ok?

Eller er det bedre med de små?

Se, hun hekler...

Min gode strikkevenn Liv hadde strikket den vakre Denise-koften til Koftefesten i Trondheim, og lurte på om jeg ville hekle kantene for henne. Det ville jeg.

Kofta er strikket i mykeste myke BabySilk fra Du Store Alpakka, i de fineste farger. Liv har blogget om den her. Liv er en mesterstrikker - det er ingen som strikker så jevnt og pent som henne, såvidt jeg vet. Det blir like fint uansett, både forlengs, baklengs og på vranga. Jeg skjønner ikke hvordan hun får det til, det er et mysterium.

Så skulle jeg hekle kanter. En smal sak, trodde jeg, men der tok jeg feil. Det ble ikke så pent som jeg hadde håpet. For å si det sånn: Jeg er ingen stor tilhenger av heklekanter på strikkejakker. Strikkekanter til strikkejakker - det er min mening.

Men jakka ble fin, den. Også den rødfargen da - det er den fineste!

Ha en riktig god dag!

Det er fordi jeg elsker alt det røde...

Så ble den røde kofta mi ferdig, eller kanskje det er en jakke, jeg er ikke helt sikker. Og sånn ble den - der den henger og blafrer i vårvinden:

Et samarbeidsprosjekt mellom seks sorter garn i femten ulike farger.

Planen var at den skulle vært ferdig til Koftefesten i Trondheim, men det ble den ikke. Men nå er den ferdig, og jeg ble knakende godt fornøyd, sånn i all beskjedenhet.

Mer detaljer - for garnnerder og spesielt intresserte only:

Oppskrift: Mønsterborden er fra Anette, en gammel Triplex-oppskrift fra Sandnes. Jeg brukte bare mønsterborden herfra - selve jakka strikket jeg på øyemål - en helt vanlig jakke med raglanfelling, strikket nedenfra og opp på tradisjonelt vis. Raglan er altså magisk - jeg slutter aldri å forundre meg over hvor bra plagget passer når man kommer til topps, helt uten "nymotens" fellemetoder etc.

Selve mønsterborden går over 12 masker i bredden og 36 omganger i høyden. Den er superenkel og rask å strikke - aldri mer enn tre maskers trådsprang, og lett å memorere. Helt i min smak.

Pinner: Jeg strikket med 3 mm pinner hele veien, vrangborder og alt. Ikke noe finjusteringer med kvartnummer her i gården, nei. Pinner nr 3 har blitt min favoritt å strikke med.

Strikkefasthet: 26-27 masker/10 cm. Jeg ville ha en tett og varm kofte.

Knapper: I kampen mellom fine tinn kofteknapper og grønne knapper, var det de grønne som gikk av med en soleklar seier, overraskende nok. Dessverre var det vanskelig å få frem grønnfargen midt oppi alt det røde på bildene her. Knappene er av litt ymse slag - og stammer fra et knapperøverkjøp jeg gjorde for noen år tilbake, nærmere omtalt her. De har ligget i flere år og ventet på det perfekte prosjekt - og her kom det. Og jeg har fortsatt nok knapper til noen hundre jakker til...

Garn: Garnet er en historie for seg. Jeg ville ha en rød jakke - og plukket frem diverse nøster fra garnlageret. Denne gangen valgte jeg garn etter farge, ikke etter sort, det ble en salig miks av ymse garn og fibre. Skal bli spennende å se hvordan dette går etter hvert. Foreløpig er det lutter harmoni - Pelsull og alpakka sokkegarn i skjønn forening, hvem skulle trodd det?

Jeg trodde fargeinntrykket skulle bli omtrent som originalen - men det ble det jo ikke. Men det gjorde ingen ting, tvert imot - jeg ble superfornøyd med fargene mine, jeg. Under planleggingen snek det seg nok med et par nye nøster også, men hovedsakelig er denne strikket med garn fra lageret. Det gikk  med 540 gram garn. Og disse var med:

1. Bunnfargen er Hifa Norsk Pelsull i #0104 Burgunder (100% pelsull). Det er et nydelig garn og en aldeles nydelig mørkerød farge (og siden jeg fikk garn til overs, og siden det er den aller vakreste fargen, fikk det være med som bunnfarge i disse to luene også).

2. Kanter og vrangborder er i Sterk fra Du Store Alpakka, #832 Burgunder (40% merino, 40% alpakka, 20% nylon).

3. Du Store Alpakka Mirasol #2037 Rødorange (100% alpakka). Dette er en helt herlig knallfarge, en ny favoritt (og siden hverdagen blir bedre med litt rødorange, fikk den være med og lyse opp som mønsterfarge i denne lua også, mens jeg først var i gang).

4. Du Store Alpakka Sterk #817 Lilla.

5. Du Store Alpakka Sterk #819 Mørk rød.

6. Du Store Alpakka Sterk #828 Rød.

7. Du Store Alpakka Sterk #820 Rustrød melert.

8. Du Store Alpakka Sterk #821 Rustrød.

9. Du Store Alpakka Sterk #835 Gul.

10. Du Store Alpakka BabySilk #310 Mørk rød (80% alpakka, 20% silke).

11. Hifa Ask #6590 Melert olivengrønn (100% ull). Dette var mitt første møte med Ask - men forhåpentligvis ikke det siste. De melerte fargene er spesielt vakre. Og Ask går utmerket sammen med Pelsull fra samme produsent, selv om løpemeterlengden er litt forskjellig.

12.  Hifa Ask #6570 Melert oransje.

13.  Hifa Ask #6577 Melert lilla.

14.  Hifa Ask #6568 Melert dyp rosa.

15. BC Garn Semilla Cablé #104 Melert bringebærrosa (199% ull). Første gang jeg prøver dette garnet også. Det er både kabelspunnet og melert, og får bare godord av meg.


Og det var alt og mere til. Ha en riktig fin dag!

Se hva jeg fant...

Jeg ble helt fascinert av Triplex A-serie, som jeg skrev om her.

Det var Angela som slo an best i kommentarfeltet. Men min favoritt, det var røde Anette.
Og tenke seg til - i vinter fant jeg Anette i en bruktbutikk i Oslo:

En strikkenerd kan bli lykkelig av mindre. I originalfargene - men jeg er litt usikker på om det var originalgarnet. Beklager dårlig bildekvalitet - det var veldig vanskelig lys i butikken, og rødt er alltid vrient å fotografere. Men det var Anette - og den var så fin! Men passet den, tro???

Det gjorde den - ikke, den var rett og slett for trang. Men fin var den! Mobil-selfie i en trang butikkjeller under grelle lysstoffrør, iført for trang genser - joda.

Jeg kjøpte ikke genseren. Men jeg ble helt forelsket i mønsterborden - i rødt, burgunder, mørk burgunder og rustrødt. Fargene er mer riktige på bildet i dette innlegget.

Så gikk jeg hjem og strikket min egen.

To be continued....

Triplex A-serie...

Koftegruppa på Facebook er en utømmelig kilde til inspirasjon.
Hver eneste dag legges det ut overdoser med bilder av flotte kofter som folk har strikket eller funnet på loftet. I tillegg er det et rikholdig oppskriftsarkiv - det må være hundrevis av kofter der. Her er det fort gjort å fortape seg i noen timer, det er så mye fint.

- Heisan, der dukket barndommens skigenser opp. Har aldri sett andre enn min ene, og ante ikke at den hadde et navn en gang. - Og der var den røde kofta farmor strikket til meg. - Og der dukket Storebrors grønne genser opp - den har jeg heller aldri sett andre steder. - Og der var lua som jeg gikk med i årevis etter at genseren var fravokst. Og sånn kan man holde på - i det uendelige. Det er så mye fint.

Noen av koftene er sortert alfabetisk, andre etter garnprodusent. Under A oppdaget jeg en hel serie med artige Triplex-modeller. Inni mitt hode har de blitt hetende "Triplex A-serie". De er helt tydelig i slekt, fra tidlig 70-tall kanskje, etter stil og styling å dømme. Noen som kjenner nærmere til dette? De har det til felles at de er strikket i Triplex, med fine mønsterborder i nydelige farger - og alle begynner på A.

Triplex var altså et Sandnes-garn - høyt elsket og dypt savnet da det forsvant fra markedet tidlig på 1980-tallet omtrent. Det var kabelspunnet, og usedvanlig holdbart.

Alge er en lang, forholdsvis smal genser med vide ermer. Fine, smale border og nydelige farger i sjøgrønt og -blått, derav navnet, antakelig.

Anette er ganske lik i fasongen. Fine, smale mønsterborder her også, i samstemt rødt, burgunder og rustrødt. Og her er det oppskrift på bukser også, eller nikkers ser det faktisk ut som på bildet. Hjemmestrikkede, burgunderrøde nikkers, det er et must i garderoben, hehe.

Angela er en vanlig genser i friske farger, med rundfelling og smale ermer. Samme sort fine, smale mønsterborder her også. Jeg har veldig sansen for sånne smale mønsterborder - det setter fargefantasien i sving.

Anita har samme fasong som de to øverste modellene, men her er det bredere border - sikkert påvirket både av tradisjonell, norsk strikketradisjon og av hønsestrikk. Her er både dansebord og fuglebord. Anita byr også på noen reale leggvarmere og en snerten lue med verdens lengste snor.

Astro er en vid og lang genser med brede border fylt av himmelske legemer av ymse slag. Ikke noe for sarte sjeler, de to nederste genserne her - tropper man opp i dem, går man ikke direkte i ett med landskapet.

Å, det er så mye fint.

Et herlig knippe med gensere. Vi har alle våre favoritter, og jeg har min. Kan du gjette hvilken? 

Og hvilken foretrekker du?

To be continued.....

Koftefesten 2015 (del 3)...

Den siste dagen dro vi på kofteutstilling på Sverresborg.

Jeg må innrømme at jeg visste ikke noe særlig om Sverresborg på forhånd, men det er altså Trøndelag Folkemuseum og et slags Trondheims svar på Folkemuseet på Bygdøy. Skulle gjerne hatt litt bedre tid der, men det var fly som skulle rekkes, og vi fikk jo med oss det viktigste, nemlig kofteutstillingen.

Her er reisefølget mitt på kofteutstillig i vårsola.

Tone Loeng sto bak utstillingen - hun har skrevet så fint om den her, med masse flotte bilder. Da vi var der, var det så folksomt at det var vanskelig å få gode bilder. Men koftene fikk vi sett. En flott utstilling - veldig morsomt å se så mye fint samlet på ett sted!

Det var som å treffe gamle kjente - her et lite knippe:

Og det var det - da har man altså vært med på verdens første Koftefest!
Til neste år er det Koftefest i Mandal.

Ha en riktig fin dag!

Koftefesten 2015 (del 2)...

Det var rundt 180 damer (og en mann) på Koftefesten - og 180 goodibags. Litt av en jobb!

Jeg prøvde å finne ut hvilken kofte det var flest av - var det noen som skilte seg ut? Men det var vanskelig. De fleste hadde både en og to og flere kofter i kofferten, og dukket stadig opp i nye antrekk. Mulig det var Fana - den var godt representert. Fana er en av mine favoritter. Hvis jeg bare greier å bestemme meg for farge, skal jeg strikke meg en til. Det var så utrolig mange fine kofter - både gamle gode schlägere og nye friske tilskudd.

Her har vi for eksempel en glad gjeng i Next year in Lerwick - designer Tori til venstre, Vibeke, meg, to damer jeg dessverre ikke husker navnet på (jeg er så dårlig på navn) og Madeleine fra Sverige. Madeleine hadde også med seg den helt nye kofta si, Sydkoster, i begge fargevariantene - den var så fin! Koftelista mi ble kjempelang etter denne turen. Ja, den var lang nok fra før, i grunnen...

Et morsomt innslag var designkonkurransen, som var åpen for alle og der premien var å få mønsteret sitt på trykk i Familien til høsten. Det var tolv deltakere.

Det var mye flott, selv om jeg kanskje hadde forventet litt mer nytenking i en sånn konkurranse. Det hadde dessuten vært fint å få sett koftene med noen inni - da blir de enda finere.

Det var vanskelig å velge hvilken man skulle stemme på - det var så mange fine.

Og vinneren ble nr 6 - jakka til Kristin S. Rasmussen.

Lørdag var det kofteopptog gjennom byen. Det var fint vær og fullt av folk i sentrum. Her var det kofter i alle regnbuens farger - pluss noen til. Først kom de røde, så de orange og så videre.

De orange. Fine damer!

Noe av det morsomste med dette toget, syns jeg, var all oppmerksomheten omkring. Rundt torget sto folk og tok bilder og pekte og kjente igjen kofta "si", kofter fra hjemstedet sitt, eller kofter de husket fra før. Det satte en ekstra spiss på dagen.

Foto fra Facebook, vet dessverre ikke hvem som var fotografen.

Og så toget vi av sted gjennom Trondheims gater.

Foto NRK Trøndelag

Bilde fra Facebook - foto Lise Johanne Henriksen.

Jeg gikk bakerst, med de svarte.

Damen i rødt var en journalist fra Familien som intervjuet noen av deltakerne underveis - så da kommer det vel en snutt i Familien etter hvert -

- og mannen i blått var fra NRK Trøndelag, han intervjuet damene bak Koftefesten, Vanja Blix Langsrud og Tone Loeng. Det var i det hele tatt god pressedekning -

NRK Trøndelag skrev om koftetoget her, og kofteutstillingen her.
Adresseavisa har skrevet om Koftefesten her.
Og Trønder-Avisa skrev en snutt her.
(Det er mulig disse nyhetslinkene forsvinner etter hvert, så kjapp deg inn og les!)

Foto NRK Trøndelag

Til slutt var det "samling i bånn" og gruppebilde ved Nidelvens bredd. Det er sjelden man ser så mange strålende blide damer på et brett - det var smil og lutter glede overalt. De glade og flinke og flotte arrangørene foran - i fine, egne kofter, selvfølgelig.

Og nå skulle jeg skrevet litt om kofteutstillingen på Sverresborg - men det får bli en annen dag. Ha en riktig fin tirsdag!

Rapport fra Koftefesten 2015 (del 1)...

Sist helg, mens pausefisk og blåveis var forhåndsprogrammert her på bloggen, var jeg på Koftefest i Trondheim.

Trondheim er en fin by - det er alltid koselig å komme dit. Og så har de jo fine kumlokk, da!
Først traff jeg Dattera, som sitter og leser til eksamen på denne tiden av året. Dattera til venstre, meg nederst, og paraplyen midt i mellom. Men vi hadde værgudene på vår side og trengte ikke paraply mens vi var der.

Og så begynte Koftefesten. Her kan du lese hva andre bloggere skriver om den saken:

På Vottelaugets blogg kan du se at deler av lauget var på koftetur. Det er Torirot og meg på bildet - Tori i denne kofta og jeg i denne. Jeg fikk mange spørsmål om den gamle kofta mi - det er Stølsvatn fra Svanedal, og oppskriften finner du i Koftegruppa på Facebook. Kofta har gått i arv i familien, den er fra rett etter krigen og mormor og mor har hatt den før meg.

Torirot har blogget om kofta som ble ferdig til Koftefesten.

Helle skriver om Koftefesten og hvordan det er å være strikkenerd blant ikkestrikkende sånn til hverdags, det låt kjent i grunnen.

Nina Granlund Sæther og Denise Samson, som designer kofter begge to, har også skrevet om treffet.

Sist, men absolutt ikke minst, har Tone Loeng blogget om Koftefesten her. Tone startet Koftegruppa på Facebook i 2013. Nå har gruppa 41 000 medlemmer. Les mer om kofter på Tones ferske blogg.

Her er reisefølget mitt utenfor Nova, der arrangementet foregikk. Eller Best Western Nova Hotell, for å være helt nøyaktig. Perfekt beliggenhet midt i sentrum, i Thomas Angells gate.

Man skal ikke bevege seg langt i Trondheim før man støter på Angell-navnet. Thomas Angell var kjøpmann i byen på 1700-tallet, og familien har sitt eget gravkapell i et sideskip i Nidarosdomen, det Angellske gravkapell.

Og er man på strikketur, må man jo handle garn, det er obligatorisk. Her vi på vei inn i Strikke-bua i Prinsens gate 45. Der traff vi to veldig hyggelige og hjelpsomme damer - og vips, så hadde vi garn til flerfoldige kofter - hver. Jaja, sånn kan det gå. Det ble trangt i kofferten. Fin butikk - anbefales!
(Damene på bildet er Berit, Liv fra Spania - som vi traff underveis, Ingvild og Liv).

En kjapp tur innom Quiltegården i Dronningens gate rakk jeg også. Der hadde de Lopi og Rowan-garn på bakrommet, og så masse flotte stoffer at jeg rett og slett vurderte å begynne å sy igjen, etter mange års pause. Vær obs på åpningstidene, de er litt snaue. Sist jeg var her, var de stengt. Til gjengjeld er betjeningen verdens hyggeligste.

M. Sommer Possementsforretning, som ligger på hjørnet ved Munkegata (som er gata der alle bussene går), er også verdt et besøk. "Possement" brukes om dusker, snorer og frynser. I tillegg har de knapper for (nesten) enhver smak, bånd, perler, strikkepinner og diverse sysaker. Og sytråd i absolutt alle farger.

Det er flere andre garnbutikker i Trondheim også, men det er begrenset hva man rekker på en helg - og hva man kan få plass til i kofferten.

Når man først er i Trondheim, må man selvsagt en tur innom Nidarosdomen. Dette er Norges nasjonalhelligdom, hva nå det betyr, som ble bygget i perioden 1070-1300. Det tok altså noen år, likevel er det imponerende og absolutt uforståelig hvordan de kunne få til å bygge noe så høyt og fantastisk flott på den tiden, uten kraner, heiser, maskiner og allverdens redskap og utstyr som vi har i dag. 

I 1869 begynte man å restaurere Nidarosdomen. Og de holder fortsatt på i dag, nesten 150 år senere. Kirken er så høy at jeg fikk ikke med toppen på bildet. 

Men se her - her holder de på og fikser toppen av tårnet midt på. Det står en mann på plattformen der oppe i det høye. Ikke en jobb for folk med høydeskrekk, dette.

Bildene her er av Vestfronten, med det store rosevinduet midt på. Det har glassmalerier og er fantastisk vakkert innenfra - men der var det ikke lov å fotografere. På resten av veggen er det 76 statuer og relieffer.

På Koftefesten var det mingling, foredrag, stands og designkonkurranse. Med ca 180 påmeldte ble det livlig, sosialt og trivelig. Dette er garn fra Telespinn. 

Fra Birgitta Odéns forerag om koftetradisjoner i Selbu.

Og resten av festen tror jeg nesten jeg må skrive om i morgen. Ha en fin søndag!