At du orker...

- At du orker! er en reaksjon jeg ofte får når jeg hekler tepper. Men det er ikke noe ork. I sommer, for eksempel, har vi flydd til Kroatia og Finland, vi har ventet på Gardermoen på avlyst fly, vi har kjørt til Sandefjord, Trondheim, Stiklestad, Hvasser og Nes på Hedmarken, og vi har kjørt båt på fjorden. Det har blitt mange timer i fly, bil og båt. Da passer det jo utmerket med et bittelite håndarbeid, et garnnøste og en heklenål, som kan puttes i lomma og tas med overalt. Det krever ingen oppskrift eller diagrammer, og kan avbrytes når som helst uten problem - ingen omgang eller rapport som må gjøres ferdig. Det er ingen masker som sklir av pinnen, og ikke noe mønster å huske eller følge med på. Om kvelden, når hjernen er skrudd av, passer det fint å fiske frem lappene og feste noen tråder.

På flyplassen i Split, Kroatia, var det stappfullt av folk, og kun ledige ståplasser. 

Ikke visste vi helt når flyet gikk heller. Og Annepålandet heklet lapper. 

Jeg rakk ganske mange på den flyplassen.

I ungdommens vår fikk Gemalen og jeg et heklet teppe av bestemorruter av Gemalens farmor. Hun hadde bare heklet trådene inn, ikke festet dem, og innen kort tid gikk teppet i oppløsning av seg selv. Det var en traumatisk opplevelse for en hekledame, og siden har jeg festet alle mine tråder, grundig. Hver eneste en.

432 lapper senere, 864 tråder festet.

Men jeg syns ikke det var et ork, mer et hendig tidsfordriv i sommersola. 

Og nå har jeg allerede startet på et nytt teppe. Men det er en helt annen historie.

I dag har Gemalen og jeg vært gift i 26 år. Godt gjort at vi har holdt ut med hverandre i alle disse årene! I morgen blir en travel dag - Dattera flytter til Chicago, bikkja her bursdag og kanskje rekker vi å feire oss selv bittelite grann også. Ha en fin dag!

Har du hørt historien om de tre små fisk...?

Har du hørt historien om de tre små fisk,

som endte sine dager i en fiskehandlerdisk?

Og de svømte og de svømte og de svømte rundt,

for deres mor hadde sagt at svømming var sunt.

Ann, a k a Pinneguri, lagde et mønster til et Fisketeppe, og jeg heklet det for henne. Og sånn ble det:

Heklet i Shetland Soft fra Malsen og Mor, i sju ulike farger, med heklenål nr 3. Teppet er ca 70 x 90 cm og det er vel vognteppe-størrelse omtrent. Det veier ca 250 gram, men det går med en del mer garn - det blir jo en del svinn i trådender her. Det består av 18 x 24 = 432 lapper. Lappene er sydd sammen.

Jeg er jo ikke verdens raskeste hekler akkurat, og bruker gjerne en seks-sju år på teppene mine. Men dette gjorde jeg unna på ca tre måneder. Likevel syns jeg det var drøyt, og ikke noe for den utålmodige. Men fint ble det! Shetland Soft er lett og luftig og passer utmerket til babytepper. Hadde sikkert også vært utmerket som helseteppe i kvadratisk versjon - et stødig og godt alternativ til f eks Nøstebarns rilleteppe, som jeg syns er litt lealaust.

Vil man ha et større teppe, kan man jo slenge på en ekstra omgang på bestemorrutene. Teppet er heklet med to runder på bestemorruta - sånn som til venstre. Men du kan jo gjerne ta tre - sånn som til høyre.

Et fint teppe må ha en fin og stødig kant. Denne er nesten usynlig - først en rad med tre-stavs-grupper etter en tutorial som jeg fant her, deretter en runde med halvstaver. Teppet ble flatt som en pannekake, slik tepper skal, uten å bukle i kanten.

Man lærer så lenge man lever, og da jeg skulle sjekke at jeg hadde korrekt tekst til sangen innledningsvis i dette innlegget, googlet jeg og lærte følgende: "Historien om de tre små fisk" ble skrevet i 1939 av to amerikanske student-jenter. De solgte rettighetene til sangen videre for 200 dollar. Det angret de nok på etterpå, for sangen ble en superslager i USA, med topplasseringer på salgslistene. Her i Norge er sangen fortsatt populær i barnehager og på skoler - og i reklamebransjen (du husker sikkert reklamen for makrell i tomat). Så lærte man noe nytt i dag også  :-)

Mer om teppet mitt på Ravelry, og mønsteret kan du kjøpe her.

Det hekles...

Kan jo ikke bare strikke hele tiden - - - må hekle litt også! Hva dette skal bli, får vi se om en stund. Først skal det hekles ca en million lapper. Og det tar jo sin tid...

Ha en finfin søndag!

Og det var februar...

Og dermed var februar 2014 over i historien. Som tiden flyr!
Først må vi snakke litt om været. Først var det snø, og vi hadde til og med noen timer med sol en dag! Men stort sett har det vært grått, grått og regn, regn - og nå har all snøen regnet bort. Stusselige greier. Bildet over er Anneplandets garasjetak, den dagen sola tittet frem noen timer - det var på mandag i vinterferien. Her i Akershus er vinterferien alltid i uke 8.

For øvrig var februar sterkt preget av OL i Sotsji - både sportslige krumspring og politisk debatt.
De fem olympiske ringene representerer forresten de fem verdensdeler - den blå ringen representerer Europa, gul er Asia, sort Afrika, grønn Oseania og rød Amerika. Ringene ble lansert i 1913. (Wikipedia).

I februar arrangerte Pinneguri en Regnbue-KAL på Ravelry, der det ble strikket i regnbuefarger til den store gullmedaljen. I den forbindelse heklet jeg et teppe -

- som jeg har blogget om her og her og her. Det ble et baby-/barneteppe. Det kan tenkes at jeg hekler noen flere ruter etter hvert, men sikkert er det ikke. Og så heklet jeg -

- en gryteklut. Folk laget utrolig mye fint i denne KAL-en, se bare her. Veldig inspirerende!

Så var det den svenske UFO-KAL-en som jeg er med på. Planen var å strikke ferdig Blomekransen, og det har jeg gjort. Her ligger den til tørk på håndklær, og bildet er så som så. Jeg ble strålende fornøyd med genseren, den må få et eget blogginnlegg senere.

Sokkemysteriet til Kirsten Kapur ble avsluttet - men jeg er ikke helt ferdig enda. Jeg strikker og strikker - og har kommet mye lengre enn på bildet her. Fristen er 15. mars - så jeg har et hav av tid.

I februar ble luene jeg strikket i januar levert til Ahus - "Kjærlighet og varme på veien". Bli gjerne med!

Og litt av hvert annet jeg strikket i februar. Det som ikke har vært innom bloggen enda, kommer etter hvert.

Og det var Annepålandets februar. En stille måned, men med mye sport og strikking. Ha en riktig fin helg!

Til dere som hekler...

Har dere sett noe så vakkert? Tror det er det fineste teppet jeg har sett noensinne. 

Fant det på Ravelry, det er Priscilla Hewitt som har laget mønsteret. Ble fullstendig betatt, jeg. 

Et sånt teppe må jeg hekle en gang - men det blir nok ikke i år...

Ha en fin dag!

Februar er så kort...

Det ble brått litt stille her.
Jeg er travelt opptatt - det er jo OL må vite, og jeg er sportsidiot. Det går riktignok ikke helt som vi kunne ønske med de norske deltakerne, likevel sitter vi klistret til skjermen og heier og håper det beste.

Men - vi som strikker, kaster ikke bort tiden selv når vi glor på TV - for vi gjør jo noe nyttig likevel: Vi strikker jo!

Planen er at jeg skal gjøre klar Blomekrans-genseren min i februar. Sånn ser det ut nå:

Det går ikke så fort. Jeg har fulgt diagrammene fra originalmønsteret - Toris vest, men forøvrig strikker jeg uten oppskrift. Så da må jeg tenke litt, måle litt, strikke litt, tenke litt, måle litt, strikke litt - og sånn går no dagan. Snart skal bolen og ermene skrus sammen - jeg har ingen aning om hvordan det skal foregå. Jeg tar det på impulsen - det blir spennende.

Her måler jeg mot en genser jeg har fra før - en kjøpegenser (jada, jeg har mange kjøpegensere, og nesten ingen hjemmestrikka, det er helt utrolig).  Den grønnstripete lammeullsgenseren fra Gudrun Sjöden har vært en favoritt i vinter. Det er første gangen jeg strikker med Kauni - litt lunefullt garn med snurrige farger. Rart, men gøy. Tror det blir bra jeg.

Når det blir uutholdelig spennende på TV, fester jeg tråder på lappeteppet mitt. Det skal bli et baby- eller barneteppe, avhengig av hvor mye jeg får tynt ut av garnnøstene jeg har på lager. Foreløpig ser det sånn ut:

Det tar sin tid, det er maaaange tråder å feste. Siden det er et barneteppe, er jeg ekstra nøye med å feste trådene godt, så det skal tåle litt håndtering. Står på for å bli ferdig i februar, så jeg kan bli med i trekningen om finfine premier i Pinneguri-gruppa på Ravelry. Men februar er så kort, vi er jo over halvveis alt...

I tillegg har jeg en hel del småprosjekter på gang. Jeg blir nesten litt stressa av februar, men bare nesten. Og når Blomekrans-genseren er ferdig, står Eskimo for tur, jeg har allerede strikket prøvelapp.
Ja, det er travle tider. Så jeg har rett og slett ikke tid til å hekle meg noen OL-lue. Ikke har jeg noe lyseblått garn på lager heller, merkelig nok, det må være den eneste fargen som mangler der.

Beklager litt skrale bilder for tiden. Snart har jeg bursdag - da skal jeg ønske meg godt fotolys, en dyktig fotograf og en fin fotomodell. Da må det jo bli bra.

Ha en riktig fin helg!

En liten regnbue...

Etter å ha strikket fire GRÅ gensere på rad (denne, denne, denne - og snart enda en som ikke har vært på bloggen enda) var det på tide med litt FARGER i tilværelsen.

På Pinneguris gruppe på Ravelry strikkes det regnbuer i februar, og selv om jeg har mye annet på gang, greide jeg ikke å motstå fristelsen.

Jeg har ikke strikket så mye i regnbuefarger før, så jeg har ikke så mye av det på lager. Og jeg skal jo bare bruke av lagergarn, var planen. Men jeg har lenge tenkt å hekle et fargerikt teppe i glade farger, og har samlet på meg diverse nøster Pickles Extra Fine Merino, som er et mykt og deilig garn. Fargeutvalget til Pickles varierer over tid, akkurat nå har de litt dårlig med typiske regnbuefarger - både grønn, blå og lilla i riktig nyanse ser ut til å mangle. Men jeg har samlet lenge, helt siden nettbutikken deres åpnet for flere år siden, så jeg hadde alle fargene som skulle til. Ett nøste her og ett nøste der - og vips, så har du hele regnbuen.

Først hadde jeg tenkt å hekle et teppe som dette, for eksempel, det er jo fargerikt og flott. Jeg har ikke så mye garn, så det må nok bli et barneteppe, og da slo det meg at det kanskje ikke var så praktisk med hvit kant - spesielt ikke siden det står at garnet må håndvaskes. Dessuten er jeg redd for at fargene skal farge over på det hvite. Så da ble det klassisk svart kant i stedet. Og regnbue. (Det står riktignok "Koks" på merkelappen, men det ser ut som svart for meg). Fargene blir litt underlige nå i vintermørket, men det er faktisk regnbuens farger - pluss noen til innimellom.

Jeg hekler så lenge garnet holder. Jeg sjekket med Røros Tweed, som lager pledd, for jeg var nysgjerrig på dette med størrelser. Et "voksenpledd" er stort sett 130 x 200 cm. Så mye garn har jeg ikke. Et babypledd er ca 70 x 100 cm. Det syns jeg blir litt knuslete - babyer vokser jo så fort. Så jeg håper jeg får nok til et barnepledd - ca 100 x 130 cm.

Foreløpig er det 50 x 50 cm. Ikke store greiene, men alle tråder er festet! Og nei, jeg hekler ikke inn trådene etter hvert. Det holder ikke på bestemorruter, de må festes ordentlig. Og rutene er heklet sammen med kjedemasker, det blir solid og stødig på et barneteppe.

Da er det bare resten igjen. Ha en riktig fin onsdag!

Det var januar...

Da går januar 2014 over i historien. Det har snødd nesten hele tiden, men ikke mye, bare et jevnt dryss med lett puddersnø. Jeg har aldri sett så mange snøkrystaller i hele mitt liv, jeg. Sola har vi ikke sett så mye til - men den dagen den var her, var jeg ute og tok bilder. Det har vært litt småkaldt, men det skal det jo være i januar. Ellers har det vært overskyet, mørkt og dystert, og vi har nesten gått i hi, både Tinka og jeg. Nå drømmer vi om lysere tider.

Januar har vært en stille og rolig måned. Ja, jeg har ikke vært på strikkekafé engang - den jeg skulle på, ble avlyst - nettopp på grunn av snø. Men strikket, det har jeg gjort. Her er en oppsummering. Det meste har vært innom her på bloggen allerede (resten kommer etter hvert) - det er mest en huskelapp for meg selv for å holde orden på alle KAL-er og greier jeg er med på:

I januar strikket jeg en hel drøss med luer.

Jeg er med på en svensk UFO-KAL, og i januar gjorde jeg ferdig disse vottene.

Tradisjonen tro strikker jeg Kirsten Kapurs/Through The Loops mysteriesokker, og i januar rakk vi å forsere hælen. Resten tar vi i februar.

Jeg er også med på en sokke-utfordring på Ravelry - der jeg skal strikke 26 par sokker i perioden 1. juli 2013 - 30. juni 2014. Det vil si at vi er litt over halvveis i tid nå, som igjen vil si at jeg burde ha strikket en 15-16 par sokker hittil for å være i rute. Men jeg har bare strikket åtte par - stusselige greier. Så her er det bare å stå på!

Jeg har gitt meg selv en fargeutfordring, der jeg skal strikke minst én ting i hver av regnbuens farger i løpet av året. Til dette skal jeg kunne bruke garn fra lageret, og det skal gis bort til noen som trenger det. Jeg er i gang (har jo strikket luer i forskjellige farger og gitt bort), men jeg venter litt før jeg tar en oppsummering - må strikke litt mer først.

Og mens vi snakker om regnbuen - jeg slang meg på Pinneguris Regnbue-utfording på Ravelry også. Der skal vi strikke/hekle i regnbuens farger i februar. Greit å ha litt å pusle med i ledige stunder. Der er det stort engasjement og store planer hos mange, men jeg gjør det enkelt og hekler på et lite lappeteppe i regnbuefarger. Og jeg har til og med lagd prøvelapp!

Og dett var dett. Ferdig med januar - over på februar. Ha en finfin dag!

Lapp på lapp (men ingen søm, foreløpig)...

En gang for lenge siden begynte jeg på et nytt lappeprosjekt, som jeg skrev om her og her og her.
Veldig mange lapper - veldig mange tråder å feste.

Inspirasjonen tok slutt, og det ble liggende. Tiden gikk.

Nå er det atter sol og sommer, og Annepålandet hekler igjen. Nå får alle lappene en nøytral kant rundt. Mange lager helt hvit kant rundt lappene, har jeg sett, men jeg er en praktisk husmor som tenker at hvitt blir fort skittent, så her går det i diverse grå og andre stusselige farger også. Forandring fryder. Heklenål nr 3. Garn fra lageret - hovedsakelig Mandarin Petit og beslektede garntykkelser.

Dattera fikk også lyst til å hekle litt, hun har heklet de hvite kantene. Fint med litt hjelp!

Kanskje blir dette et teppe en gang. Det er så fint med lapper, man kan endre planer underveis. Fortsatt er det hundrevis av lapper å hekle, tusenvis av tråder å feste.

Denne lille benken bak monsterkaprifolen har jeg arvet. Den er gammel som alle hauga - de siste 20 årene har den stått på hytta, og ingen kan huske hvor den kom fra før det. Da vi overtok den, flasset lakken av, men Dattera har pusset og malt den etter alle kunstens regler, og nå er den hvit og fin og god som ny. Bedre, faktisk. Jeg liker gamle hagemøbler. De har sjarm, er godt laget, og er oftest små og nette - det passer fint her hos oss.

Men hva har benken her med hekling å gjøre, lurer du kanskje på?
Jo, når lappene en gang blir et teppe, vil det sikkert passe fint i denne benken, tenkte jeg. Da kan jeg for eksempel sitte på teppet, i benken, og hekle på neste teppe - mens sola skinner, biene surrer og monster-kaprifolen dufter av hjertens lyst. Tror det blir bra, jeg.

Ha en riktig god dag!

Et laaaaangtidsprosjekt...

Jeg har en blå benk i hagen.

Du vet, en sånn benk med schwung og tverrgående lekter, sånne som man ofte ser i parker - men de er gjerne grønne, min er blå. Den har stått der lenge nå, det ser ut som den kan trenge et strøk maling i sommer, men det er en helt annen historie.

Barndommens benker så gjerne sånn ut. Dengang fantes de i alle bestemorhager - gjerne litt slitne, med flassende maling og løse lekter hist og pist, særlig i svingene. På bestemors veranda sto det en sånn benk, den var lang og rommet et par meter med tanter og onkler og besteforeldre, kanskje en og annen fetter, som benket seg i sola til en pause med prat og kaffekopp. Det luktet så godt der i solveggen - varmt hus, våronn i hagen og kaffe i skjønn forening. Jeg tror benken var gul, eller kanskje den var falmet grønn - eller kanskje begge deler, lagvis. Malingen flasset, og det var spennende å pirke den av i flak for å se på neste lag. De var slitne, disse benkene, og etter hvert forsvant de fra barndommens hager, til fordel for mer moderne hagemøbler. Men jeg har alltid ønsket meg en sånn benk. Etter hver fikk jeg det også - jeg har skrevet om den her. Det var da bloggen var ganske ny - for over fire år siden. Jeg ville ha et teppe til benken, og i 2009 var jeg halvveis omtrent.

Ting ... Tar ... Tid...

Og vips - etter en seks-syv år - er teppet ferdig!!!

...med puter og det hele til!

I 2008 omtrent ville Dattera lære å hekle bestemorruter, så hun har hjulpet til med en del av lappene. Et eller annet sted underveis må jeg ha gått lei av å lage like lapper, så de er litt forskjellige, og danner et slags mønster.

Det er mitt lengste langtidsprosjekt noensinne - påbegynt lenge før jeg entret bloggeland og Ravelry og alt hva det har medført av inspirasjon og idéer. I dag ville jeg nok valg andre farger og andre løsninger, men  i 2007, eller var det 2006???, ble det sånn. Jeg er i grunnen forundret over at det ble ferdig.

Jeg er mest fornøyd med kanten rundt.

Dette er det største jeg har lagd - ever. Teppet veier snaue 2 kg, 1903 gram for å være helt nøyaktig. Det er heklet med heklenål 3,5 i fire farger Pt5 Sport - rustrød, hvit, lyseblå og bondeblå.

Det er like stort som et vanlig pledd - 200 x 130 cm, og består av 260 lapper (13 x 20), som er heklet sammen med fastmasker på baksiden. På et sånt teppe, som skal brukes på begge sider, må trådene festes godt, det holder ikke å hekle dem inn. Etter en slags kjapp hoderegning kom jeg frem til at jeg hadde festet 1868 tråder. Oj oj. Heldigvis har jeg festet de fleste etter hvert - men rett som det er dukker det opp en løs tråd her og der.

Og dett var dett. Det var godt å få det ferdig!
Fikk forresten garn til overs - kan du gjette hva jeg lagde av det?

God helg!

Påskeminner 2013...

Jo, påsken 2013 var fin.
Vi var hjemme - med sol, turer, god mat, avslapning og påskebesøk. Kort sagt:

Født på solsiden. Det var varmt og godt i solveggen - om man kledde seg etter vær- og føreforhold. Jentene mine slikker sol i kor...

... mens mor hekler. Og det var Norge i rødt, hvitt og blått - med den blendende hvite snøen...

... det røde huset vårt, og over det hele - knallblå himmel. Knapt nok en sky å se hele påsken.

Og nå er det tilbake til striskjorta og havrelefsa igjen - med litt mindre snø, sommertid, og fortsatt knapt nok en sky i sikte. En riktig fin torsdag til alle som kikker innom!

Fine farger...

Jeg er ingen fuglefotograf akkurat. Det krever tålmodighet og ro - og fugler. Her hos meg er det dårlig med fugler. Men i skogen er det rikelig, særlig på denne tiden av året - de flakser og flyr rundt oss på alle kanter når vi er ute på våre daglige turer. Så husk båndtvangen!!!

Hver dag går vi forbi tjernet. Tinka er veldig interessert i det tjernet. Hun vil gjerne starte badesesongen - ja, hun begynte allerede mens det lå is der. Hun gikk gjennom isen, og i flere dager etterpå lyste råka etter henne sort og kald mot oss. Heldigvis gikk det bra.

Straks isen var gått, kom det et stokkandpar og slo seg ned. Herr og fru S brydde seg ikke stort om oss - fløt bare majestetisk forbi når vi passerte. Skjønt fløt og fløt - over vann ser de helt ubevegelige ut, men under vann kunne vi se de orange bena padle iherdig av sted.

Stokkand er vår vanligste andeart. Den finnes ved alle slags stillestående og langsomt flytende vann, i følge Wikipedia. Stokkanden kan bli veldig gammel, det finnes ringmerkede eksemplarer som er over 25 år. De begynner å legge egg straks etter issmeltingen, og er nok allerede godt i gang nå. Herr S er fin og fjong, med mørkegrønt hode som glinser vakkert i solen, og en hvit ring rundt halsen. Hunnen er brunspraglet med hvite tegninger. På grunn av den store forskjellen i fjærdrakt mellom kjønnene, klassifiserte Linné først hannen og hunnen som to forskjellige arter. 

De svømte rolig forbi oss og inn mot land og begynte å beite ivrig i vannkanten.
Det kan kanskje se ut som hannen har fått hele stasen, men jeg syns hunnen også er vakker - med fine, brune sjatteringer. Og ser du ekstra, ekstra nøye etter, ser du at hun har et flott, blått bånd på vingen - det er så fint! (Synd man ikke kan dobbeltklikke og forstørre bildene her, slik som før). Det er virkelig en intens blåfarge. Tenk deg en strikket genser i disse fine bruntonene - med en kant av klar blått, nesten lilla.

Det er ikke mange gradene i vannet. Det kan enda gå an når sola skinner, men endene svømmer også rundt når det snør og sludder. Her om dagen hadde de imidlertid kravlet opp på flytebrygga. Her ser du at hannen også har det blå båndet på vingen. Mørk grønn, blålilla og orange - i naturen går alt ting an, og alle ser jo at det er den perfekte fargekombinasjon!

Bildene er så som så, men jeg kan ikke ha med speilreflekskamera når Tinka og jeg går på tur. Vi skvulper rundt på sølete og humpete stier, så kompaktkamera må holde. Det er ikke lett å ta skarpe bilder med en fugleinteressert hund i bånd i den ene hånda, kanskje en bæsjepose å bære på også, og kamera i en lealaus snor rundt halsen. Haha, jeg tenker andre turgåere - når jeg en sjelden gang møter noen - lurer litt på hva jeg driver med...   :-S

I dette blogginnlegget spurte jeg om du greide å gjette hva jeg holdt på med (siste bildet). Det er et teppe, som jeg har holdt på med veldig lenge. Men det er en veldig lang historie, som jeg får ta en annen gang. Det gjenstår bare å hekle sammen de siste bitene, og halve kanten rundt. Hurra!

Porselensblomsten (hoya) bomstrer. Jeg har hatt denne planten i femten år, minst, den går for lut og kaldt vann, og hver vår kommer det et par blomsterklaser på den. Men i år overgår den seg selv - det er åtte-ti store blomsterklaser, og de er så uuuuutrolig vakre. Men - de lukter også utrolig sterkt. Jeg blir helt omtåket og kvalm av den sterke duften, så jeg må klippe av blomstene etter hver som de springer ut. Det er jo for gæli. Men - det ble blomstene eller meg, og jeg vant.

Ønsker deg en riktig fin fredag!

Litt farger på en fredag...

Påskeferien er over, påskeværet er over, grått hele uka...

Gult er kult. Vi pynter ikke så mye til påske, men legokyllingene må alltid frem. De appellerer til fantasien. Har vi kreative påskegjester, er kyllingene alltid ombygd etterpå. Hvorfor lager ikke Lego julepynt også? Tenk deg det juletreet da - julaften ville aldri blitt den samme igjen...

Røde plakater i skogen. Like greit med litt regn igjen - det begynte å bli farlig tørt i skog og mark. All bruk av åpen ild er forbudt! Skogbrann skal man ikke spøke med.

Blått hull i himmelen! Bak skyen er himmelen alltid blå - det er oppløftende.

Vårgrønt! Beklager dårlig bilde, men det er grønt! Det spretter både her og der. Noen hadde sagd av noen grener fra et tre og kastet dem på bakken, og Tinka hev seg over dem og spise bladknopper med stor apetitt. De er nok næringsrike og fulle av god smak.

Ikke så mye strikking å skrive hjem om, men jeg jobber periodevis på en årgangs-UFO - og det nærmer seg faktisk slutten. Kan du gjette hva det er?

Og dett var dett. Ha en riktig fin lørdag!