Blir de noen gang vant til det...?

Sist mandag sto gryteklutene mine i Allers. Jeg skvatt da jeg så bladet i hylla hos Narvesen, enda jeg visste jo at de skulle komme. Blir de noen gang vant til det, disse som står på forsidene på blader og aviser hver eneste uke?

Allers skulle ha et strikkebilag til bladet, og ville ha med gryteklutene mine - de er jo heklet da, men pytt pytt. Jeg sendte over oppskrift og bilder på epost. Jeg har vært i Allers før, den gangen kom en journalist og en fotograf hjem hit og intervjuet meg og tok bilder. Bildet av meg er fra den gangen, jeg strikker på en hundegenser på bildet.

Alle gryteklutbildene er tatt av meg. Greit nok å komme på trykk, men det jeg er mest fornøyd med, er at bildene mine faktisk greide seg bra, selv på forsiden. Å hekle en gryteklut eller fem er en smal sak, men å ta gode bilder som holder mål er noe jeg jobber hardt med. Tillater meg å være litt stolt av det.

Og det er et hyggelig gjensyn med gamle håndarbeider. De røde og blå gryteklutene på øverste bildet, som henger på en gren der oppe i det høye i Annepålandets syrin, var det Janette som vant i sin tid, i et lotteri da det hadde vært 3000 besøkende her på bloggen. Jeg syntes det var et svimlende høyt tall.

På det nederste bildet var det kommet blader på syrinen, bloggen hadde hatt 10 000 besøkende, nytt lotteri, og det var Maret som vant de gryteklutene, husker jeg.

Tiden flyr. Nå har det vært over 300 000 besøk på bloggen, og det er veldig hyggelig at dere stikker innom! Jeg burde feiret oftere, men nå blir neste lotteri ved en halv million, tenker jeg vi sier. Jeg regner med at det blir lenge til.

Pinneguri hadde forresten et morsomt innlegg om strikkeverdenens kjendiser her om dagen. Og snurre meg, der var vi med, både Pinneguri og jeg og flere andre norske strikkere. Ikke dårlig, selv om jeg ikke skal skryte på meg å ha det mest kunstferdige strikketøyet på den lista, akkurat. Uansett, her dukket det opp en helt ny side (for meg) på Ravelry. Der inne er det sannelig mye rart.

Ha en riktig god mandag!

Full fart - og et slags dementi...

I går var det trengsel her på bloggen, med ny besøksrekord. Det skyldes vel artikkelen i Allers.

Litt snurrig å se seg selv på trykk, jeg er ikke vant til det. Og ingen artikkel uten trykkfeil - i en av bildetekstene står det at jeg lager alle strikkeoppskriftene jeg strikker selv. Det kan jo virke som en grov tilsnikelse, det stemmer jo slett ikke - og det har jeg selvfølgelig aldri sagt. Jeg fikk lese gjennom artikkelen før den gikk i trykken, men headinger, ingresser, bilder og bildetekster fikk jeg ikke se før det sto på trykk. Det var beklagelig. Nå kan jeg vel strengt tatt ikke dementere noe jeg ikke har sagt selv, men jeg gjør det likevel.

Allers ville gjerne ha bilde av noe jeg hadde strikket, så jeg gravde ut det som lå øverst i skapet og sokkeskuffen. Det var Miller-lua til Kirsten Kapur (veldig god og varm lue nå som det er så kaldt, bruker den hver dag!), Jernverksokkene til Pinneguri, Pomatomus-sokkene til Cookie A, Mystery-sokkene til Kirsten Kapur fra i fjor, End of May-vottene til Mandy Powers, Juniper-vantene til Jennifer Adams og Strikkepanjas sundagsvotter. Æres den som æres bør.

Resten har jeg ikke lest så nøye enda, og det er kanskje best, i tilfelle det skulle dukke opp flere trykkfeil. Dere får melde fra hvis dere ser noe. Tinka prøvde forresten febrilsk å få bli med på noen av bildene, men det greide hun visst ikke.

På dette bildet driver jeg og strikker en blå hundegenser - til en vakker, brun labrador. Jeg har tatt bilde av den ferdige genseren, men uten hund inni, så det ble litt for kjedelige å ha på bloggen. Nå som det er så kaldt, må jeg strikke en ny genser til Tinka også, hun har vokst fra den jeg strikket i fjor.

Ja, sånn kan det gå. Ha en trivelig dag!

Allers tiders...

Tett oppunder jul ble jeg kontaktet av en journalist som jobbet for ukebladet Allers. De skulle skrive en artikkel om fenomenet strikkeblogger, og lurte på om de fikk intervjue meg. Det fikk de.

Og så dukket det opp en journalist og en fotograf her midt i snøføyka og intervjuet meg og tok bilder. Ja, sånn kan det gå. Verden er sannelig forunderlig. Artikkelen kommer visst i Allers nummer 5, som kommer neste uke. Abonnenter har visst fått bladet i posten allerede, men jeg har ikke sett det enda. Og selv om hverken journalisten eller fotografen strikket, såvidt jeg forsto, ble det visst en fin artikkel.



Jeg vet strengt tatt ikke så mye om ukebladet Allers, annet enn at det har kommet ut hver uke siden 1877 (står på forsiden). Målgruppen er voksne kvinner i sin beste alder, primært 40-65 år, og hvert eksemplar selges i 69 000 eksemplarer og leses av 337 000 (står på nettsiden). Tror ikke jeg kjenner så mange av dem, såvidt jeg vet, men sannelig er det mange nok for en som ikke er vant til å figurere i den kulørte presse...  :-S

Hvilke ukeblader leser du?