Kan ikke akkurat brodere, men...

Men det gjør ingen ting - for det man ikke kan, kan man jo lære! Så nå har jeg vært på kurs hos fru Storlien - som har skrevet om kurset her. Kurset het "Dekorasjon av håndplagg" og var i regi av Frogner Husflidslag i Oslo.

Husflidslag er en fin ting. Du behøver ikke være medlem for å bli med å kurs, men prisen er litt lavere om du er det. Og selv om du er medlem i ett husflidslag (for eksempel Lørenskog Husflidslag, som meg), kan du gå på kurs i et hvilket som helst annet husflidslag. Siden jeg bor her jeg bor, pleier jeg å pløye gjennom kurskatalogene til de andre lagene her på Nedre Romerike, pluss Oslo, for å se om jeg finner noe som passer for meg. Og det gjør jeg jo. Jeg har lært kalligrafi og bokbinding i Vestre Aker, brikkevev i Gamle Oslo, hakking i Lørenskog m.m.m. - og nå sist, brodering på Frogner.

Vi lærte om flossekanter og kontursting og plattsøm og knuter - ikke minst knuter, dette mysterium av et sting som det er en million av på bunaden min - Romeriksbunaden. Jeg har visst ikke noe fint bilde av bunaden min digitalt, så jeg rappet freidig dette fra nettet:

Romeriksbunaden finnes i tre ulike modeller og et utall fargevarianter og -kombinasjoner. Jeg har den til høyre, med det prosaiske navnet L46. (Som betyr at den ble lansert i 1946). Masse, masse knuter, som Tante har brodert så vakkert på min bunad. Men - heisan - det var jo broderi på håndplagg jeg skulle skrive om nå. I følge Dattera - som er ung - er et av kjennetegnene på gamle folk, sånne som meg,  at vi sporer av så lett. Såvidt jeg kan huske, men nå er jo jeg gammel og glemsk, så har jeg alltid hatt lett for å spore av, det har ikke noe med alder å gjøre. Mener jeg. Vi er ikke helt enige her.

Votter, altså. Med broderier og pynt og flossekant. Vi sydde prøvelapper. Akkurat som i strikking er det lurt med prøvelapp - særlig hvis man ikke kan det man driver med. Så nå kan jeg sydd og vevd floss, kontursting, kjedesting, forsting, attersting, plattsøm og knuter -

- skjønt det ville vel vært en overdrivelse å si at jeg kan sy knuter. Øve øve øve.

Sydd floss. Den fiksa vi ganske greit. Test av ulike garn med ulike egenskaper.

Vevd floss. Sånn foregikk det. Det var litt vanskelig en utfordring.

Det viste seg at noen kursdeltakere hadde et naturtalent for vevd floss - og det var ikke meg... 

(Men det kom seg etter hvert - øve øve øve).

Perler og plattsøm. Litt skjeivt, men fine farger. Og gøy med perler!

Jeg ble veldig inspirert og fikk hodet fullt av gode idéer. Nå gjelder det bare å få omsatt dem i praksis. 

Og øve - øve - øve.

Mer broderiinspirasjon:
Det finnes mange fine bøker. Dette er selveste bibelen for norske håndplagg.
Dette er også en fin og sprudlende bok - her får man virkelig lyst til å sette i gang!
Og to vakre bøker til, fulle av inspirasjon - her og her.

Det er mange fine broderiblogger også. Fru Storliens blogg er den eneste jeg har funnet på norsk, men kom med tips hvis du vet om fler!
Over hos söta bror er det mange flinke brodöser - for eksempel Karin Holmberg - som har gitt ut flere fine bøker - Brodösens blogg.
Elin Jantzes blogg Med nål och tråd er også veldig fin - med masse yllebroderier.
Broderibloggen oppdaterer ikke så ofte, men viser mange forskjellige teknikker.
Det samme gjør Feeling Stitchy, som er en gruppeblogg - her kan man fortape seg fullstendig...

Ha en god dag!

Kvelden før...

Jeg er nok ikke den eneste som tilbringer kvelden før med strykejern på linskjorta...

Bunaden er tatt frem og luftet, blankpusset sølv, nypussa sko. Å, det er så mye rynker på den skjorta...

Før var jeg prektig og strøk linskjorta etter alle kunstens regler, det tok massevis av tid og ble så fint som bare det - i ett minutt. For lin er lin - det skrukker. Først stryker jeg skjorta på vranga, og før jeg får vrengt den, er den jo skukkete igjen. Innen jeg får den på - enda mer skrukker. Og når jeg endelig har fått sæla på og vridd meg inn i bunaden, og fått på søljene - ja da er det jo nesten tilbake til start - skrukkete som bare det. Så nå har jeg lært i livets skole - jeg bare durer over med strykejernet - så ermene ser bra ut, og litt oppe på skuldra. Blir så fint så - tar fem minutter. Ingen ser forskjell.

Det er Romeriksbunad jeg har. Det er tante som har brodert den til meg. Det er litt ekstra stas med bunad da - alle timene tante har sittet og brodert så vakkert, til meg, jeg blir rørt bare jeg tenker på det, det er en skatt.

Fru Storlien har forresten skrevet et flott innlegg om bunader her - les det!

[ Jeg har noen lesere fra Sverige og Danmark også: I morgen er det altså Norges nasjonaldag. Da trekker vi i finstasen, gjerne bunad hvis man har, og feirer så godt vi kan, alle mann. Det er en stor dag - og det bør helst ikke regne! ]

I går startet Blomekrans-KALen. Jeg er godt i gang. I kveld, mens Margaret Berger sang Norge til finalen i Eurovision Song Contest, innimellom skjortestrykngen, strikket jeg første raden med blader. Tror det blir fint, jeg.

Ønsker alle en riktig fin og tørr 17. mai! Hurra!

Se hva jeg fant...

Se hva jeg fant i en lokal gjenbruksbutikk:

Flott hardangersømsløper med brunt broderi på kremfarget lin. Litt av en jobb!

Vakkert utført. Ja, jeg tok først bilder på vrangen - jeg kunne ikke se forskjell. Sydd i sin tid av en dyktig og flittig sjel, antakelig en kvinne, antakelig for å pynte opp i heimen. Siden dumpet på gjenbruks, solgt for en hundrelapp til inntekt for en god sak. Det hadde blitt dårlig timebetaling, det. Heldigvis havnet den hos meg, og nå er den vasket og strøket og nesten god som ny - litt småsliten, men klar for et nytt liv på det fine, gamle Singer-sybordet mitt.

Tenk om den hadde kunnet snakke - da hadde den sikkert hatt litt av hvert å fortelle fra et langt liv på kaffebordet... (Hvordan kom flekkene dit, for eksempel? Er det portvinsflekker fra et lystig lag? Eller rødvinsflekker fra en ensom skapdranker? Te fra et teselskap? Lipton eller Earl Grey? Eller rett og slett kaffe, fra ettermiddagskaffen, drukket av fine porselenskopper? Med eller uten sukker? Hvem lagde dem? Og hvorfor er det et hull i det ene hjørnet - var det katten som satte klørne i duken? Og hvorfor hev katten seg over duken, var det hunden som jagde den? Eller var det barnebarnet til syersken som rappet den skarpe broderisaksen og klipte hullet? Ja, si det du...).

Såvidt jeg kan skjønne, har våre svenske naboer en langt rikere broderitradisjon enn oss. I hvert fall ser det ut til at de er mye flinkere til å holde broderiinteressen oppe. Ja, hadde det ikke vært for den store interessen for bunader her til lands, var det ratt ingen som hadde brodert i det hele tatt. Et og annet korsstingsbilde kanskje, og stitchery som har svingt seg opp i det siste (men det kommer jo fra USA, det er jo ikke norsk). I Sverige, derimot, broderer både gammel og ung, og i mange ulike teknikker. En gang vi var i Göteborg for noen år siden, snublet vi over en flott broderiutstilling som tok fullstendig pusten fra meg (i Botaniska Trädgården, jeg husker dessverre ikke hvem som sto bak eller hva utstillingen het). Flere fine bøker er gitt ut de siste årene (jeg ønsker meg denne), og det er mange fine, svenske broderiblogger (flere av dem på blogglista mi i høyremargen). Finnes det noen norske broderiblogger, tro?

Nå har vi hatt to finfine dager uten en eneste regnbyge - det ække te å tru. Ha en fin torsdag!