Et bittelite skjerf...

Da er rillestrikken ferdig. Jeg ville ha et lite trekantskjerf, et sånt lite tørkle til å tette igjen i halsen med - men ikke så stort som et ordentlig skjerf, og slett ikke noe sjal. Det skulle varme, uten å være i veien. Jeg er ganske stiv i nakken - da er det godt med litt ull.

Her kan dere forresten se Miranda-genseren min i bruk også. God og varm genser, som jeg har brukt masse - men den nupper ganske mye. Jeg satser på at det går seg til - når alle nuppene har nuppet fra seg, er det jo ikke flere nupper igjen, da må det vel gå over, eller???

Garnet er Sandnes Silk Mohair, i en vakker stålgrå farge med glitter i. Jeg hadde egentlig tenkt å strikke skjerfet i alpakka, men da jeg var innom Bentes Boutique på Bjølsen her for en stund siden, så jeg glittergarnet og ble forelsket i det. Og så ble det glitterskjerf i stedet. Jeg er egentlig ikke noen glitterdame, så jeg ble litt overrasket over meg selv. Nå kan jeg stå i stil med juletreet - det grønne glitrende.

Garnet inneholder 53% mohair, 26% silke, 13% ull, 4% polyamid og 4% polyester. Silk Mohair-garnet finnes uten glitter også, og da inneholder det ikke de poly-tingene, så jeg regner med at det er glitteret. Jeg syns det var vanskelig å strikke jevnt - glitteret gjorde garnet litt trått. Det stikker litt, det glitteret, så følsomme sjeler anbefales å velge uten glitter mot halsen. Men for meg spiller det ingen rolle, jeg er hardbarka og ingenting klør på meg.

Et lite trekantskjerf av aller enkleste sort. Jeg startet med tre masker, og økte deretter en maske i begynnelsen av hver omgang - så langt garnet rakk. Så jeg brukte ca ett nøste, og strikket på pinne 4,5. Etter vask og en lett strekk måler det ca 1,30 m i bredden og snaue 40 cm i høyden. Det er ganske fleksibelt.

Jeg hadde tenkt å hekle en pikotkant som avslutning, men fant ut at det ble best uten. Kanten ble fin i seg selv - og den strikket jeg sånn: Ta første maske løst av vrangt, strikk en rett, kast, strikk rett ut pinnen. Etc etc. Og dett var dett, rett og slett. Skjerfet er herved på søkelista til Annepålandets ti-på-topp-liste. Det er vill kamp om topplasseringene der.

Dagens julekurv er en slags stjerne, eller kanskje det er en sol, hva vet jeg. Nå begynner jeg å få så mange julekurver at jeg snart må få meg et større juletre. Ja, for jeg har jo noen fra før også - selv om de fleste jeg har laget tidligere er gitt bort til slekt og venner.

Ha en riktig fin andresøndagiadvent!

Nattstrikk...

I nattens mulm og mørke er alle katter grå...

Grått til meg selv, i mohair, silke og ull. Med ørlite glitter i, faktisk, selv om det ikke syns så godt på bildet.
Et lite skjerf skal det bli, straks ferdig.

Ørlite glitter på dagens julekurv også. Det blå papiret er vanlig glanspapir, sølvpapiret er fra en bokhandel, tror jeg. Det har litt glitter i seg, og skinner så fint i mørket når det kommer lys på det. Det kan være vanskelig å flette sammen to ulike sorter papir, og det syns - stjernene ble litt skjeve og ute av kurs, som stjerner noen ganger er.

Ha en glitrende dag i desembermørket!

Gult som i safran...

Måtte hekle litt også, jeg. Det er ellers sånt som jeg helst bedriver om sommeren, men ingen regel uten unntak. Vi har pusset opp i gangen, og trenger en duk til kommoden.

Her er den spede begynnelsen. Fargene matcher den nye rya fra Pappelina. Jeg ville antakelig aldri kommet på å blande disse fargene helt av meg selv, jeg går som oftest for tradisjonelle fargekombinasjoner eller ton-i-ton. Det er bra med litt frisk inspirasjon utenfra i ny og ne!

Nå er jeg egentlig ikke noen stor fan av å ha duker oppå kommoder - det er litt tantete, syns jeg. Men i gangen, der vi tramper inn, slenger vi fra oss nøkler og våte votter og det som verre er på kommoden, så der er det praktisk med et bordteppe så kommoden holder seg sånn noenlunde pen.

Dette er et risiko-prosjekt - hekleprosjektene mine blir jo aldri ferdige. Teppet fra i sommer, for eksempel, som jeg begynte på i 2011, er lagt på is. Til neste sommer. Og kanskje neste derigjen.

Men jeg er evig optimist - for jeg har jo faktisk fått ferdig et hekleprosjekt en gang - nemlig hageteppet mitt, som tok en seks-syv år å få ferdig. Men det ble ferdig! Det er håp!

Dagens julekurv matcher kommodeduken. Litt stil må det tross alt være her på bloggen! Det kunne vært på sin plass med et lussekatthjerte nå som Luciadagen nærmer seg med stormskritt, men jeg fant ingen mal til det. Jeg kunne selvfølgelig ha konstruert en selv, men da måtte jeg ha skrudd på hjernen, og det ble for slitsomt. Så da ble det kringlehjerte da. Malen fant jeg i en bok fra biblioteket. Og jfr forrige innlegg, det om glanspapir - her fikk jeg brukt opp litt av det gule. Gult som i safran, i disse lussekatt-tider.

Visste du forresten at safran er et av verdens dyreste krydder? Det består av de tørkede arrene fra safrankrokusen. Til en kilo safan trengs 70 000 krokuser, eller 150 000 - 200 000 arr, som må plukkes og renses for hånd. Iran er den største safranprodusenten. "Ingen ting forfalskes så meget som safran", skrev Plinius (en gammel romer) rundt år 70 e. Kr. For slik forfalskning var det strenge straffer.

Fra gammelt av var safran brukt i medisin, parfymeproduksjon og til farging av stoff (og garn, kanskje?). Det inneholder massevis av fantastiske stoffer, og kan motvirke kreft, depresjon, høyt kolesterol, leddgikt, makula og artrose, for å nevne noen. I store doser kan safran være giftig. Men den sjansen er minimal - safran koster nemlig rundt 35 000 kroner pr kilo! De bittesmå posene vi får kjøpt i matbutikken nå i lussekatt-tida, inneholder bare 0,5 gram. Da Dattera var i Istanbul i sommer, kjøpte hun med et glass med safranarr til oss. For å være sikker på at du får ekte vare i utlandet, er det best å kjøpe de tørkede arrene. Kjøper du malt safran, kan du ikke være sikker på kvaliteten. Safran er holdbart i omtrent tre år, og skal lagres i romtemperatur. Til lussekattene kan du knuse arrene i en morter sammen med litt sukker.

Da er det bare å bla frem lussekatt-oppskriften. Ha en flott dag!

Stille tirsdag...

Det er stille hos Annepålandet i dag. Ingenting nytt å vise frem. Sånn blir det når jeg strikker på to gensere som aldri blir ferdig og to skjerf samtidig. Skjerf, altså, det er laaaangtekkelig arbeid...

Den ene genseren er ribbestrikket. En helt enkel genser av enkleste sort, uten dill og dall. Da jeg begynte på denne, tenkte jeg at dette skulle være fort gjort. Feil. Ribbestrikk på tynne pinner er laaaangtekkelig arbeid... Ikke blir det spesielt jevnt heller. Men det blir da i det minste like ujevnt hele veien, så da får det passere. Garnet er type "fingering", det vil si veldig tynt, og det hadde nok blitt penere vrangbord på pinner 2,5. Jeg strikker på pinner 3, og hadde kommet ganske langt da jeg innså dette. Men genseren sitter som et skudd, så jeg kjører på og håper det årner seg i vask. Det gjør som regel det.

Dagens julehjerte er en tartan - eller et skotskrutet hjerte. Eller rett og slett et rutete hjerte. De har så rare navn, disse kurvene. Litt rare julefarger - men det har sin forklaring: Glanspapir kommer jo i pakker a f eks 10 ark - i assorterte farger. Først lager man røde og hvite kurver, for kurver skal jo være røde og hvite. Så lager man grønne og hvite kurver, for det går også an. Grønne og røde. Røde og sølv. Røde og gull. Til nød blå og sølv. Til slutt sitter man igjen med alle de rare, u-julete fargene - jeg har veldig mye gult og svart glanspapir. Og i denne pakken var det sannelig brunt også. Siden jeg har blitt så hissig på å bruke opp rester, ble det en brun og grønn julekurv i dag. Glanspapir burde selges i løsark. Kom gjerne med tips, hvis du vet om noen som selger det!!

Nå skal jeg handle julegaver. På Amazon. Ha en fortsatt fin dag!


Red.: Nå har jeg funnet det jeg lette etter! På Panduro på Strømmen Storsenter hadde de pakker med glanspapir i bare én farge. Så nå har jeg hamstret litt, jeg.

Tigergutt...

Jeg måtte humre litt for meg selv da jeg leste kommentarene deres til dette innlegget. Da jeg strikket de gule vottene, hadde jeg mange små nøster med garn i finfine gule og orange farger. Dessuten fikk jeg testet en oppskrift jeg hadde tenkt på lenge. Men da vottene var ferdige, syns jeg de ble heller stygge. Jaja, sånn kan det gå, i gavekassa med dem. Gemalen har en skokk små nieser og nevøer, kanskje de kan passe til en av dem.

Men det er tydelig at gult er kult - for det var bare fryd i kommentarfeltet. Nå regner jeg jo med at de som var enige med meg og syns at vottene var stygge, ikke skrev noen kommentar. For strikkedamer er så snille, like snille som Trampe i Bambi-filmen - for "hvis du ikke kan si noe pent, skal du ikke si noen ting", sier Trampe.

Men jeg anser i hvert fall vottene for godkjent, og det er hyggelig. "Litt Tigergutt", som det sto i en av kommentarene  :-)

Nå har jeg strikket votter til min egen tigergutt. De gule var str 3-5 år, mens Sønnen er en voksen mann med solide never. Han ønsker seg ingen ting - han har jo votter! Gode, myke votter som jeg strikket til ham i 2008 (!) - og blogget om her. I disse dager, hvor debatten går friskt om barn og høyt forbruk, gir jeg meg selv en diskret klaps på skulderen for vellykket oppdragelse. Sønnen er i hvert fall ikke materialistisk! Vottene passer fortsatt og er i daglig bruk - still going strong, på sjette vinteren.

Joda, de er nesten like fine. Jeg stoppet igjen et hull i 2009, og det har holdt seg fint. De har tovet litt, men det er jo bare godt. Og Sønnen er fornøyd med vottene sine - han skjønner ikke hva man skal med flere, det holder jo med ett par, man har jo bare to hender!

Likevel har jeg strikket et par nye votter til ham. Same - but different. Litt tykkere denne gang, men ellers like. Jeg er jo MAMMA, og mammaer gjør sånt. Kanskje det går som i denne stripa?

Det er full fres på bloggen om dagen - masse besøk og full fart. Det er merkelig, for jeg strikker jo bare det samme om og om igjen - votter og sokker og restegarn, votter og sokker og restegarn - hverken spennende eller fancy. Hvor mange par har jeg strikket av disse vottene nå?? Jaja, jeg er en helt vanlig hverdagsstrikker, det er sikkert og visst.

Vottene er strikket i et utrolig godt garn - Pickles Organic Alpaca/Wool, med 75% ull og 25% alpakka. Et godt og stødig garn, lett å strikke med og mykt og behagelig resultat. MEN - dessverre har det gått ut forlengst. Så dette er siste rest fra lagerets dyp - ja, jeg brukte faktisk en slant Hexa på vrangborden fordi jeg var usikker på om det ble nok. Heldigvis gikk det bra. Resteprosjekter kan jo være litt nervepirrende sånn. Strikket på pinner nr 4. Og dermed måtte jeg jo gå ned en størrelse i oppskriften for at de skulle passe. Nøyaktig 100 gram garn gikk med. Garnet er ikke så ulikt Nepal, forresten. Votter kan gjerne strikkes med tynnere pinner enn det som står på etiketten, så blir de tette og faste.

Så får vi håpe de varer lenge.

Det har jo nettopp vært sjakk-VM, så derfor blir dagens julekurv en sjakkbrett-hjerte. Gemalen syns ikke sort var noen lystig julefarge, og det må jeg jo si meg enig i - men skal det være sjakkbrett, så skal det være sjakkbrett.

Ha en riktig fin mandag!

Hjertelig...

Og før man vet ordet av det, er det første søndag i advent. Da er det ikke bare nettene som blir lange - det blir skyggene også, når man prøver å ta bilde midt i vintermørket.

Jeg har alltid vært så fascinert av sånne julekurver. De er så fine, i all sin naive enkelhet. Det er lov å være litt barnslig når det snart er jul! Ellers også, forresten. Ha en fin 1. desember!

Scener fra et julehjem...

Ja, men da er den så godt som vel overstått da, jula. Hyasintene blomstrer av, juletreet røsser, de som jobber er tilbake på jobb og de som trener er tilbake på trening. Tilbake på åstedet sitter bikkja og jeg og hviler ut. Vi lot oss kanskje ikke helt rive med av det store julestresset som oppstår i ukene før jul, men vi ble litt slitne likevel.

Det har lett for å ta av litt før jul. På Lille Julaften, på NRKs ”Kvelden før kvelden” bet jeg meg merke i Trond Viggos gode råd til de tusen hjem: Skru ned forventningene litt. Jula må ikke stå til S (eller terningkast 6, om man vil), det holder fint med G+ (evt terningkast 4). Så får man heller ta det som en ekstra bonus om det skulle overgå forventningene.

(Er det forresten bare hertillands at man henger flagget sitt på juletreet, eller er det normalt å være så patriotiske? For flagg må det være!)

 

Her hos oss har vi julestrømper – ikke første juledag, men på morgenen julaften. Strømpene vi har nå, kjøpte gutta i huset på Harrods i London første gang de var på gutta-tur dit for mange år siden - i juleavdelingen, som fylte en hel etasje allerede tidlig i oktober. De er av fløyel og gull og er finfine, om enn litt overdådige, souvernirer. Den lille sorte hunden fikk også strømpe – en hullete sportssokk. Jeg glemte i farten at det er godt brukte, skitne sokker som er spennende for en liten hund, ikke de rene…

Jeg har forhørt meg med ekspertisen, vår engelske venn, om dette med julestrømper. Og det er altså sånn: En julestrømpe skal inneholde noe å leke med, noe å lese på, litt godteri - og en appelsin i tåa. Så det er hva våre julestrømper inneholder år etter år. Med unntak av bikkjas da, den inneholdt et tyggebein.

Så satt vi der rundt peisen og koste oss, i pysj og morgenkåpe, med alle juleduftene - julegran, bål på peisen, pepperkaker, clementiner og kaffe til mor og far. Så tente moder alle lys, og tok opp dette med forventninger. Må alt være gullende rent, messingen pusset, taket vasket og granbargirlander i alle rom? Eller blir det jul allikevel? Jeg mener absolutt at det blir jul allikevel, selv om jeg hadde glemt kongerøkelsen der og da.

Sønnen, som hadde tatt med seg dyna og storkoste seg i sofakroken, var helt enig. De andre også. Mødre som sliter ut seg selv og alle rundt seg for at alt skal glitre og gå på skinner denne ene dagen, mens de selv er så slitne at tårene triller, det er ikke bra. – Sånn er det ikke her, konkluderte Sønnen fornøyd, krøllet seg sammen og sovnet under dyna si, mens Disneys TV-jul skrålte i bakgrunnen.

- Det er så greit med jula, det er likt hver gang, slo Lillebror fast da vi var der i andrejuledagsselskap, han ristet på hodet over skiftende juletrender. Folkevognbussjuletrekurven som han fikk av meg for mange år siden, for eksempel, henger der år etter år. Menn har en grei holdning til dette med jul, og vi har mye å lære der. Julegrana må i hus, julematen likeså. Pynten må henge der den alltid har hengt. Fyr i peisen. En liten akevit til maten, da blir alle glade. Å, det er deilig med jul! Til neste år skal jeg ikke styre sånn heller. Trur eg…


Ønsker alle som er innom her på bloggen en fin og flott nyttårsfeiring!
Vi ses på nyåret!