A propos plantefarget garn...

Ja, det blir mye snakk om plantefarging her... Dere får ha meg unnskyldt, men jeg er jo litt hekta, som dere skjønner. Men her kommer litt strikking også:

Dette er vottene "Fuglesang". Det er flinke Wenche Roald som har laget mønsteret - hun har skrevet om det her, og du kan kjøpe oppskriften her. Vottene er en del av Pinneguri/Ann Myhres #restefest2016 på Instagram, for de som er der. Det ligger en hel drøss med votter i flotte fargekombinasjoner på #vottenefuglesang. De dukker også opp på Ravelry.

Her ble det masse linker, gitt - ikke alle er like interessert i det. Så her kommer de harde fakta:

Oppskrift: "Fuglesang" av Wenche Roald.
Pinner: 3 mm.
Garn: Hifa Ask som jeg har plantefarget.
Brun = marikåpe
Lysegul/bunnfarge = rogn
Gul = gurkemeie+kaffe
Rødorange = kochenille mm
Rustrød = krapp
Rustbrun = krapp
Vurdering: Veldig likandes votter! Morsomme og raske å strikke. Mine ble litt brede, men de sitter likevel veldig godt på hånda. Jeg strikket vrangbord i stedet for mansjett, som det står i oppskriften. Men mansjetten er veldig fin, så jeg angrer litt på det. Jeg har veldig lyst til å strikke et par til - grønne! - om tiden strekker til. Prioriteringer, prioriteringer......

Beklager dårlig bildekvalitet - det blir fort litt uskarpt med mobilbilder i vintermørket. Men men. Noen kjenner kanskje bildene igjen fra Instagram. Der heter jeg asalmanakk - følg meg gjerne! Bildene er litt mer oppdatert der enn her på bloggen, som stadig ligger litt etter skjema.

Hils på Nøstet! Garnet her er farget med -
Rødorange = kochenille mm
Brunt = Islandslav
Lysebrunt/muldvarpgrå = avokado
Mørkebrunt = granskjegg

Man lærer så mangt mens man farger. Hobbybotanikeren i meg får virkelig kjørt seg. Islandslav, for eksempel, har jeg aldri lagt merke til før, før jeg begynte å endevende skogen etter fargeemner. Du kan lese mer om det her. Det er en gammel medisinplante - nesten alle planter er visst det, når man begynner å undersøke nærmere. Utrolig hva folk stappet i seg før i tiden. Islandslav kan brukes for/mot omtrent alt: 

Tørrhoste, forkjølelse, bronkitt, sår hals, betente slimhinner, luftrørskatarr, kikhoste, astma, tuberkulose, struma, fordøyelsesproblemer, magekatarr, irritabel tykktarm, magesår, sår på tolvfingertarmen, innvollsorm, matforgiftning, anoreksi, nyre- og blæreproblemer, spenningshodepine, migrene, kreft, HIV-infeksjon, byller, saktegroende sår og hudplager.

Ja, jeg har bare googlet det jeg, altså, jeg kan ikke gå god for noe av dette. Så skulle du få struma eller sår på tolvfingertarmen og inntak av islandslav ikke virker, så skyld ikke på meg!

Men islandslav er sannelig en interessant plante - hør bare: 
Islandslav var høyt verdsatt både som næringsmiddel og medisin i eldre tider. I en islandsk lovbok fra 1200-tallet ble islandslav satt i klasse med bær, og man fikk ikke samle den fra annen manns eiendom uten tillatelse. I år med misvekst har befolkningen på Island overlevd ved å spise store mengder islandslav. At laven var verdifull, vises ved at det var mulig å få en tønne rug for to tønner sammenklemt lav. Islandslav kunne være en god erstatning for bark i brøddeigen. (Kilde)

Ja, faktisk tror jeg nok jeg ville foretrukket brød med lav i i stedet for barkebrød i nødens stund - det høres liksom litt lettere fordøyelig ut. Og i Tyskland er islandslaven godkjent som appetittstimulerende middel, pga innholdet av bitterstoffer.

På toppen av det hele - den kan brukes til å farge garn med! Snakk om vidunderplante. Og jeg har ikke visst om den engang, bare tråkket den ned, før jeg begynte med plantefarging. Du snakker om.

Ja, det glemte jeg å si: Den vokser ofte sammen med kråkefot - som også kan brukes til plantefarging. Men nå skal jeg gi meg :-)

Jaja, det var alt for i dag. Man lærer så lenge man lever. Ha en fin dag!

På kvinnedagen...

Hurra for kvinnedagen, og hurra for alle sterke kvinner som har gått foran og brøytet vei! Det skal vi være takknemlige for. Det er fortsatt mye arbeid som gjenstår før vi får et likestilt samfunn, så det er bare å stå på.

Jeg gjenbruker et bilde fra denne bloggens barndom. Gode, gamle hønsestrikkvotter, som forlengst er utslitt. Jeg var glad i de vottene, de var perfekte til snømåking. Snart på tide å strikke seg noen nye, kanskje.

Jeg er født på selveste kvinnedagen, jeg. Det er en fin dag å ha bursdag på! Jeg er ikke så veldig glad i bursdager egentlig, jeg liker hverdager best. Men bursdager er også fint. 55 år fyller jeg, om jeg ikke husker helt feil. I slekta mi har vi bursdager på mange store dager - både 17. mai, skuddårsdagen - og kvinnedagen. Her har vi en fornøyd garnfarger som prøver å sortere garnet sitt. Og nå skal jeg feire kvinnedag og bursdag. Ha en finfin dag!

Og mens vi snakker om votter...

Etter at jeg hadde strikket Nördic Knittings Mysteriemössan, fikk jeg lyst på et par votter også, jeg syns mønsteret var så fint. Så da strikket jeg det:

Jeg brukte bordene fra lua og sånn omtrent maskeantallet fra vottene i forrige innlegg. Vottene er strikket på pinner 2,5 mm i rester av Shetland Spindrift, ni forskjellige farger. Mer detaljer på Ravelry. 

Akkurat som på vottene i forrige innlegg, flettet jeg en snor av trådendene til å henge opp vottene i. Selve votten starter med en rullekant - dvs 4-5 omganger rett-/glattstrikk, og en latvisk flette.

Votter og lue i kor. Lue ser litt rar ut her, men det er fordi den er brettet dobbel...

Og plutselig hadde jeg strikket en hel drøss med votter i grønt og rødt. Jeg har blitt helt fasinert av denne fargeskalaen i vinter. 

Den lyser litt opp i vintermørket. Det er jo godt, selv om vi går mot lysere tider.
Ønsker deg en lys og fin søndag!

Vottelaugets mysterievott...

Skal si tida flyr fort nutildags - plutselig var det hælja igjen jo. Jeg har ikke helt hatt toppformen inne i det siste, så uka bare forsvant for meg. Men nå er jeg i full sving med å farge garn igjen, så nå er alt bare velstand og glede. :-) 

Her er Vottelaugets mysterievotter som ble strikket i januar. 

Det var en mysterie-samstrikk som foregikk i "I Make Mittens"-gruppa på Ravelry. Det var også stor aktivitet i Vottelaugs-gruppa vår på Facebook. Det morsomme med disse vottene var at folk slo seg sånn løs med farger og fargekombinasjoner - og vottene ble så fine og forskjellige! Det var deltakere fra omtrent alle land med kuldegrader i - hele Europa, USA, Canada... Mange strikket både to og tre par. Så dette må vi trygt kunne kalle en samstrikks-suksess.

Her er for eksempel en stilig lilla variant, som vi traff på messa i Lillestrøm nylig. Det er Pinneguris vott.

Mange løse trådender - i stedet for å feste dem, flettet jeg dem sammen til en snor. Så kan snorene knytes sammen, og vottene henges til tørk når det trengs. Smart!

Oppskrift: Vottelaugets mysterievott / An enchanting mystery av Wenche Roald. Morsom å strikke, perfekt passform. Ypperlig restegarnsprosjekt.
Garn: Jamieson's Shetland Spindrift i fem farger. Et tynt, lekkert shetlandsgarn i vidunderlige melerte farger. Noe har jeg fått forært fra min god venn LivF, noe har jeg kjøpt på Loop i London i 2012, og noe har jeg kjøpt på nettet i forhistorisk tid. Jeg liker dette garnet veldig godt. Samme garnet som jeg brukte på Nördic-Mysteriemössan.
Pinner: 2,5 mm. 

Dattera ville gjerne ha disse, så de har flyttet til Trondheim, hvor de forhåpentligvis kommer til nytte.
Jeg skulle gjerne ha strikket et par til meg selv også, kanskje i ton-i-ton grått-svart-hvitt med litt rødt i, det tror jeg ville blitt fint. Men det er så mange fine votter som vil strikkes - så mange votter og så lite tid! Akkurat nå holder jeg på med et par Vottelaugsvotter som snart kommer ut. Og så er det jo Torirots Muhu-votter da, som ligger øverst i bunken. Gjett hvilken farge jeg skal strikke dem i da?

Jeg vet ikke helt hva som har skjedd, men jeg har visst blitt litt hekta på grønt i det siste... Her er lua fra i fjor, som jeg bruker masse, her er den fjonge Mysteriemössan til Nördic Knitting, her er Vottelaugets mysterievotter, Pølsevottene til Torirot og Askeladd-vottene i gave- og souvenir-pelsull som jeg liker så godt. Også Lerwick-genseren da, som har vært god å ha i vinter. Alt sammen i flittig bruk.

Her snør det, jeg skal farge garn, og du får ha en riktig fin helg!

Votter fra Island...

Jeg har visst helt glemt å vise frem de nye vottene mine, som jeg kjøpte på Island i høst. Det var mye håndstrikk å få kjøpt på Island - og omtrent alt var veldig fint. Jeg har vist helt glemt å blogge om Islands-turen også, sett sånt. Det får komme etter hvert. Her er vottene på tur til Liastua, som er en passelig kort søndagstur for en lat en. Gode vafler har de også :-) 

Enkle i fasongen, men gode og varme å ha på. Tipper disse er strikket i Lett-Lopi eller dobbel Plötulopi. Dobbel Plötulopi var det islendingene brukte mest av selv, når de strikket gensere og andre plagg, fordi det var det rimeligste garnet. Mykt og godt ble det også, og med fantastiske, melerte farger. Det holder ikke å se dem i en nettbutikk - for virkeligheten er så mye bedre. 

Åh, islandsk garn - jeg må skrive mer om det en annen dag. Men ikke midt oppi julestria. Denne uka kommer begge ungene hjem til jul. Godt vi har noe som heter forhåndsprogrammerte innlegg her i bloggeland, hehe. For dette innlegget er jo ikke skrevet i dag. I dag driver jeg sikkert med noe helt annet. Baker julekaker, kanskje?  Eller går tur med islandsvottene mine, hvis sola skinner. Ha en finfin førjulsdag!

Både votter og vinter...

Vi har hatt et fantastisk vær i november og desember, for det meste. Det er nesten så man glemmer at det er årets mørkeste og tristeste måneder vi er inne i. Men lite snø, bare et lite dryss i ny og ne, som har forsvunnet igjen etter noen dager. 

Snart er det jul. Jeg er ikke helt i julestemning enda, så jeg får blogge om noe annet i stedet. Votter, for eksempel.

Jeg har veldig sansen for souvenir-garn. I sommer var vi på Bornholm en tur. En vidunderlig vakker øy, men jeg fant ikke noe garn der. På veien hjem var vi innom Göteborg et par dager. Er man i Göteborg, må man gå innom garnbutikken Strikk, som ligger i Vallgatan midt i sentrum. Finfin butikk! Der fant jeg knallgrønt pelsull-garn. Det var så grønt at jeg bare måtte kjøpe det. Gotlandsk pelsull, fra danske Filcolana, kjøpt i Sverige fikk bli med hjem til Norge.

Vel hjemme igjen fikk jeg nydelig garn i gave fra min gode strikkevenn Ann / Pinneguri, som hadde vært på ferie på Gotland. Gotlandsk pelsull fra Maja garnet i vakkert sølvgrått og konjakkbrunt. To fine hesper som måtte få bli noe spesielt.

Votter fikk det bli. De tre feriefargene gikk så fint sammen, i et helt enkelt og greit stripemønster som var morsomt å strikke og der fargene fikk spille hovedrollen. Det ble utrolig myke og gode votter. Nye favoritter - disse tar jeg selv!

Oppskrift: Askeladden fra votteboka vår - "Eventyrvotter". Stripene fant jeg på i farten.
Garn: Filcolana Gotlandsk pelsuld (grønn), Maja garnet gotlandsk pelsull (grå og konjakkbrun)
Pinner: 3 mm

Både vottene og boka er forresten ypperlige gaveidéer, om du skulle være i knipa sånn oppunder jul. Du rekker fint å strikke et par votter i løpet av uka, skylle dem opp i helgen, pakke dem inn på mandag og levere gaven på tirsdag - i god tid før jul!

Som du sikkert ser, er bildene tatt tidligere i høst, mens det fortsatt var både blåbær og høstfarger i skogen. Vi møter aldri noen, Tinka og jeg, når vi går tur her inne mellom granene. Men tror du ikke - akkurat denne dagen, da jeg hang votter opp i trær og krabbet rundt i lyngen og tok bilder, da kom det både en og to syklister brasende gjennom buskene og tittet rart på meg. "Sprø dame", tenkte de sikkert, før de harvet videre på livets landevei. Jaja.

Det ble forresten plass til en latvisk flette også. Og forresten så er det visst kanskje mest furuer, og ikke gran, her.
Ha en finfin førjulsdag og en god, ny uke!

Praktisk bruk av plantefarging...

Hva bruker man så det plantefarga garnet til? 
Strikke votter, for eksempel. Man er jo med i et Vottelaug! Jeg har farget på Hifa Ask og Rauma Finull - det er ypperlige garn til vottestrikk.

Tori hadde bursdag og fikk plantefarga garn. Mørkebrunt = marikåpe, lilla = blåbær (kaldfarget), lysegrønn = takrør, gul = reinfann, gulgrønn = prikkperikum/johannesurt. (Foto: Tori)

Av det strikket hun de fineste Bukken Bruse-votter. Fra Eventyrvotteboka, selvfølgelig. I mellomtiden hadde jeg funnet ut at blåbær ikke er så lysekte - det blir mer brunlig med tiden. Men brunlig lilla er også fint. Tori har blogget om vottene sine her. (Foto: Tori)

Selv strikker jeg Blåbærskogen - fra Eventyrvotteboka de også, så klart. Jeg er visst ikke helt ferdig enda, men sånn ser det ut foreløpig. Her er garnet farget med takrør (oliven og lysegrønn), solbær (rosa) og blåbær (lilla). Tenkte blåbærfarget garn passet fint til blåbærvotter ( - selv om blåbæra blir stadig brunere...).  Tror det blir bra, jeg!

Jeg har forresten brukt plantefarga garn som bunnfarge i disse og disse vottene, som jeg har strikket nylig. Syns det blir fint å kombinere med andre farger også.

Ha en riktig fin, ny uke! Stress ned i adventstiden!

Nye favoritter...

Blånelua mi, som jeg blogget om for noen dager siden, ser ut til å bli vinterens favoritt. Den sitter så lett på hodet, uten å ødelegge sveisen, og den er akkurat passe varm.

Og nå har jeg fått meg noen nye favorittvotter også! Disse er resultatet av en hastig samstrikk på Facebook i regi av Tori. Oppskriften ble lagt ut underveis, så jeg hadde ingen aning om hvordan vottene ville bli da jeg satte i gang. Det er alltid spennende med sånne mysterie-strikk.

Dette var morsomme votter å strikke. Opplegget var nytt for meg - en slags latvisk variant tror jeg. Eller var det estisk? Fint ble det uansett. Der jeg har strikket vrangriller, skulle det egentlig vært en ny type (ny for meg, i hvert fall) latviske fletter. Men jeg fikk dem ikke pene, så det ble vrangriller i stedet hos meg. Men jeg har i hvert fall strikket flettene - minst 5 ganger, før jeg rekket dem opp, så da lærte jeg noe nytt, der også.

Jeg strikket i tykkere garn enn oppskriften, så jeg måtte strikke temmelig fast for å holde strikkefastheten. Dessuten er de jo doble (strikket med to farger) hele veien, så dette blir tette, tykke, varme votter - passer utmerket for en frossenpinn som meg, som alltid fryser på hendene. 

Som naturlig er når man strikker med mange farger og hyppige fargeskift, så blir det jo masse løse tråder å feste. Noen av trådene i begynnelsen er derfor flettet sammen til en dekorativ flette - som også er fin til å henge opp vottene i. Smart - og ca 18 tråder mindre å feste. Jeg festet forresten trådene underveis, det var jeg glad for til slutt!

Oppskrift:
Toris mysterie-/samstrikkvott - som muligens får det velklingende navnet "Pysje mæ alt".

Garn:
Hifa Ask i åtte forskjellige melerte farger - rød, terrakotta, orange, gul og rosa, pluss klargrønn, olivengrønn og blå. De er så fine, de melerte fargene til Hifa Ask, jeg er helt forelsket i dem.
Bunnfargen har jeg farget selv - med kråkefot. Samme bunnfargen som i disse vottene. Og nå er det dessverre slutt på kråkefot-lysegrågrønn-garnet - og mer blir det ikke før til neste høst. Men det var fint så lenge det varte! Perfekt bunnfarge, faktisk.

Pinner:
2,5 mm.
Flere detaljer på Ravelry her.

Her skinner sola så det det er en fest, og jeg skal farge garn. Gult i dag. 
Og deretter skal jeg være med på Adventsamstrikk hos Vottelauget - i plantefarget garn. Ha en fortsatt fin lørdag!

Bli med på adventsamstrikk!

Bli med på adventsamstrikk på Facebook da vel! Vottelauget kjører adventsamstrikk i desember, og blir du med der, kan du sitte klar på julaften med vottene "Tre nøtter til Askepott" på!

Mann- og konevotter...

Jeg fikk mitt førstefødte barn i 1990. Hele venninnegjengen fikk barn omtrent samtidig, til gjensidig hygge og nytte. Et av barna hadde noen utrolig søte, selbuinspirerte votter som hun hadde fått i gave - hvite med lyseblått mønster, såvidt jeg husker.

Jeg fant ikke noen oppskrift som lignet, så jeg lånte vottene og kopierte dem. Her er vottene jeg strikket dengang da - brukt av både Sønnen og Dattera sånn i 1-2-3-årsalderen omtrent. Strikket av restegarnslanter - derfor ble det en blå og en rød. Strikket i Peer Gynt, såvidt jeg husker. Jeg har tatt vare på dem i tilfelle jeg trengte et vottemønster en vakker dag.

Og en vakker dag gjorde jeg plutselig det. Den aller minste av alle Gemalens nieser fylte to år. Jeg vet ikke hva hun ønsket seg, men moren hennes ønsket henne selbuvotter. Så da kopierte jeg kopivottene. Det var et morsomt gjensyn. De ble ikke helt prikk like, men nesten. Jeg strikket etter mål, så vi får håpe de passer.

De nye vottene (de til høyre) er strikket i Hifa Ask - et veldig likandes garn, men du verden så vanskelig det er å strikke jevnt med sånt ullete ullgarn! Vottene er vasket og dampet, men enda ser de både humpete og dumpete ut. Vi får håper det jevner seg i bruk. Måtte de bli slitt sønder og sammen, ingen ting gleder en strikkers hjerte mer.

Strikker man til sånne søte, små hender, nytter det ikke med lange trådsprang som fingrene kan vikle seg fast i - så her ble det mye trådsnurr. Jeg tvinnet tråden for hver annen maske, faktisk, det var nok noe av grunnen til at de ble så ujevne.

Vottene måtte helst ikke være hvite, men ellers stod jeg fritt til å velge farger, sa moderen. Bunnfargen foran her er fra høstens plantefargereventyr. Og den er ikke hvit, bare så det er sagt.

Oppskrift: Telte meg frem på en gammel vott. Vrangborden er 36 masker, selve hånda er 44 masker.
Garn: Det grønne og røde er melert Hifa Ask, det lys grågrønne (bunnfargen) er også Hifa Ask, som jeg har plantefarget med kråkefot. Da jeg farget, syntes jeg fargen ble kjedelig - men den er jo nydelig som bunnfarge her. Mer kråkefot til neste år!
Pinner: 3 mm.

Her om dagen, da Tinka og jeg var på tur rett før snøen kom, fant jeg noen snurrige sopper - de var blå. Jeg har aldri sett blå sopp før. Blågrønn kragesopp heter den. Dessverre kan de ikke brukes til noe, hverken som mat eller til farging, men fine var de!

Ønsker deg en god dag!

Strikkebøker før og nå...

Boka vår, Eventyrvotter, er gitt ut på Aschehoug. Det var første gang de gir en strikkebok, fortalte de oss på oppstartsmøtet i fjor. Men det stemmer ikke helt, viser det seg. Det er første gang i dette årtusen de gir ut en strikkebok. For Aschehoug har gitt ut strikkebok før - ja, en vottebok til og med!

Ann i Vottelauget (også kjent som Pinneguri, Sinnasauens mor) var på strikkekafe nylig, da en medstrikker kom med denne boka - "Votter og vanter" fra 1955. Mange flotte votter - stor jubel. Og den er gitt ut på Aschehoug - for 60 år siden.

Da kom jeg plutselig på at jeg har jo den boka selv! Jeg har til og med blogget om den før. Så glemsk går det an å bli.

Jeg har forresten ikke boka, jeg har bare en kopi. Og det har seg sånn:

I min grønne ungdom hadde jeg håndarbeid som valgfag. Jeg elsket "håndarbeiden", det var et fristed. Læreren var grei og lot oss kjøre på som vi ville selv - forutsatt at det var noenlunde fornuftig. Og det var det jo. Variert måtte det også være. Jeg sydde meg en tunika i tykt lerretsstoff med vide ermer og lomme på magen. Jeg strikket meg en hvit genser i 200% akryl med et stort, rødt 1-tall brodert med maskesting foran. Jeg heklet lysegule babysokker med boblemønster i akryl babygarn. Jeg vevde et belte på brikkevev. Jeg broderte en gyselig pute i orange og rødt.

Og bakerst i håndarbeiden, der var selveste skattekammeret, der var skap fulle av inspirasjon - garn i alle farger, rare stoffer og massevis av oppskrifter. Og der fant jeg denne boka. Den var en skatt. Hittil i livet hadde jeg kun sett vanlige selbuvotter, aldri sånne flotte votter som disse her.

Læreren var grei og lånte meg boka så jeg fikk kopiert den. Og Lerka-vottene herfra ble de aller første mønsterstrikkede vottene jeg lagde. Og sannelig - jeg har blogget om dem også. Siden har jeg strikket mange Lerka-votter, og andre votter også, men det var i før-blogg-og-Ravelry-tider, den gang ingen engang tenkte på å ta bilder av det man strikket. For det var jo før-digital-foto-tider også, og hvert eneste bilde kostet mangfoldige kroner i film og fremkalling. Tok ikke bilder av strikking da, nei, uansett hvor fint det var.

Jeg har forresten strikket et par Lerka i moderne tidsalder også - de blogget jeg om her.

Både beltet og puta har jeg fortsatt, forresten. Beltet er i grunnen ganske fint. Og finner jeg igjen puta, skal jeg sannelig vise den frem her på bloggen. For selv om den er stygg, er det utrolig at jeg har sydd så mange forskjellige broderisting. Jeg blir nesten imponert bare jeg tenker på det.

Og bok-kopien, den har jeg slitt ut. Strikket sønder og sammen. Men boka, den fant jeg igjen på biblioteket. Og tenk, der kom jeg i prat med en håndarbeidsinteressert bibliotekar som fortalte at slike gamle bøker ble så sjelden lånt ut at de havnet gjerne på bibliotekets loppemarked for å få hylleplass til nyere og mer populære utgivelser. Jeg låner boka med ujevne mellomrom, for å holde den i gang.

 Det er snurrig å se forskjellen på bok-layouten før og nå.

Vantetips - - -

- - - og strikkepinnetips.

Boka finnes forresten på Ravelry også. Et av mønstrene derfra har til og med stått i det amerikanske bladet Interweave Knits. It's a small world.

Det er spennende med gamle strikkebøker!
Ha en finfin dag!

Red.: Du kan bla i boka her - den ligger på nasjonalbibliotekets sider.

Skogfeens hage...

Disse vottene har jeg visst helt glemt å blogge om - de er jo ferdige forlengst. Det er Skogfeens hage fra Eventyrvotteboka. Strikket i Rauma/Røros lamullgarn på pinner 2,5. Jeg husker ikke strikkefastheten i farten, men det var ganske tett.

Og fint ble det! Jeg ble veldig fornøyd med disse her, og beholder dem nok selv, selv om jeg har mange nok votter fra før. Egentlig.

Det er Tori som har lagd mønsteret - det er så utrolig fiffig tenkt ut. I høst dro vi på en aldri så liten tur til Lillehammer, noen gode strikkevenninner og jeg, og da var vi selvfølgelig på den lokale strikkekaféen på koselige Atelier Kakao. Og da måtte jo Tori ta bilde av vottene.
(Tori til venstre, meg til høyre, foto Ingvild).

Da skjedde det forresten noe morsomt. Været var fint, og vi satt ute og strikket i koselige Gågata på Lillehammer. Rett som det var, kom det noen spanske turister forbi. De ble veldig opptatt av strikkingen vår. For slikt hadde nemlig bestemødrene deres drevet med også, de kjente det igjen, fortalte de til Tori, som kunne spansk. Jada, så satt vi nå der som en slags lokal kuriositet, mens hele busslasten med spanske damer ruslet forbi - pekte og kikket og fulgte med. Så har man fått prøvd seg som turistattraksjon også!

Og det var alt for i dag. Ha det godt!

Vottevotter...

I går feiret Vottelauget 1-års jubileum.

14. oktober er i følge primstaven den første vinterdagen og er markert med en vott. På denne dagen snudde man primstaven fra sommer- til vintersiden.

Vi i vottelauget markerte dagen med å gi en liten gave til medlemmene i Facebook-gruppa vår: En gratis votteoppskrift på "Vottevotten". Hvis du ikke er medlem i gruppa allerede, kan du klikke på linken og bli medlem nå. Velkommen skal du være! Oppskriften finner du under "Filer".

Oppskriften vil være tilgjengelig som gratis nedlastbar pdf-fil frem til jul. Etter jul vil den være til salgs på Ravelry. Det er Wenche Roald som har laget oppskriften.

Her er min variant. Den er strikket i Tynn Alpakka fra DSA på pinner nr. 2,5. Den ble ørlitegrann for snau til meg, så jeg må strikke meg et par til når jeg får tid. Morsom og kjapp oppskrift - og vottene mine matcher naturen perfekt ;-)

Mens jeg holdt på med mitt og tok bilder i den vakre høstskogen, holdt Tinka på med sitt. Hun traff en artsfrende - som du såvidt kan se snurten av øverst oppe på bildet, og spiste blåbær av hjertens lyst. Og vips - så var hun midt i vottebildet mitt. Det er mye rart dere IKKE får se på bildene her på bloggen, kan jeg love. Mange av bildene mine er tatt mens jeg står med kamera i den ene hånda, bæsjeposen i den andre og en ivrig liten pelsdott som drar i båndet i den tredje. Og gjerne en pose med kvist og kvas jeg har plukket til plantefarging - min nye hobby - i den fjerde. Det med plantefargingen må jeg forresten skrive mer om siden - det er så GØY!!!

Bildene her tok jeg for et par uker siden - i strålende høstvær. Vi  har i det hele tatt hatt en fin høst med mye sol og flotte farger. I går, på Vinterdagen - eller Vottedagen som vi i Vottelauget liker å kalle den, var det fortsatt knallvær.

Jeg er jo så glad i å ta bilder av blå himmel - for finnes det noe vakrere da? Dette bildet tok jeg i går - fortsatt grønne blader på syrinen. På Vottelaugets blogg kan du lese mer om primstaven og Vinterdagen. I gammel tid studerte man været nøye på Vinterdagen, for slik været var på denne dag, slik ville vinteren bli. Det lover godt!