Påske-Sola...

Ting blir ikke alltid som man har tenkt. Det gjelder spesielt for strikking, i hvert fall for meg.
I fjor ville jeg strikke en Vanja-kofte - Blomsterkrøll. Jeg kjøpte garn og satte lystelig i gang. Men fargene fungerte ikke helt som jeg hadde tenkt, kontrasten ble for liten, det fine mønsteret kom ikke ordentlig frem. 

- Søren og, tenkte jeg, jeg strikker noe annet av garnet i stedet. Jeg var litt sliten akkurat da, og orket ikke lage noe med så mye mønster på. - Mønster kun øverst, bestemte jeg meg for. Fant en oppskrift som så grei ut i hurten og sturten i Kofteboken. Jeg har aldri sett kofta i levende live, men den så enkel ut. 

- Denne strikker jeg fort, tenkte jeg. Det tenker jeg alltid. Noen lærer aldri...

Kofta i oppskriften er strikket i lyse pasteller, min ble i dempede gråtoner. Jeg hadde grått og lysegrått fra kofta som ikke ble noe av, resten av fargene hadde jeg fra før. Jeg flyttet fargene litt rundt og gjorde om litt på mønsteret, men jeg husker ikke helt hva og hvordan sånn i farten.

Jeg begynte for nøyaktig ett år siden. Kofta ble kjapt strikket ferdig i påsken - - - og så ble den liggende.

I fjor sommer tok jeg meg selv i nakken og festet trådene, og utpå høsten strikket jeg knappestolper og halskant. Da manglet bare knapper og bånd - - -

Det fikset jeg her om dagen. Kofta som skulle strikkes "fort" tok nesten et år, men nå er den ferdig! 

Å sy i knapper er ganske kjedelig, så denne gangen testet jeg ut en metode jeg lærte av Ellen på Sjølingstad på Strikkedagene i fjor høst:

Knapper på en snor! Utrolig fiffig - og det foregår omtrent sånn: 
Først fingerhekler du en snor med to tråder. Jeg har ikke fingerheklet siden jeg gikk i småskolen, men det er som å sykle - man glemmer det aldri. Så måler du nøyaktig ut hvor knappene skal sitte og trykker hempa på knappen gjennom knappestolpen. Så knyter du en knute øverst, trer snora gjennom knappene og avslutter med en knute nederst. Når kofta blir utslitt en gang i fremtiden, er det bare å klippe av og dra ut snora, og vips, så er knappene klare til gjenbruk, aldeles uten sprettekniv.

Oppskrift: Sola fra Kofteboken, side 135. Det er Husflidens oppskrift nr. 236, som kom ut i 1962. 
Garn: Rauma Tumi (50% ull, 50% alpakka) i seks farger, detaljer på Ravelry.
Pinner: 3 mm hele veien.
Knapper fra Husfliden på Strømmen.
Bånd kjøpt på nettet, husker ikke hvor.

Ha en riktig fin palme-helg!

Strikketreff med mer...

I helgen var jeg på strikketreff i Oslo. Det er en årlig foreteelse, men det er første gang jeg var med. Utrolig hyggelig - med 150 strikkenerder samlet under ett tak en hel helg til ende.

Men tenk, så glemte jeg nesten helt å ta bilder! Sånn kan det gå når man har det moro. Men jeg fikk i hvert fall tatt ett av mine gode strikkevenninner Ingvild, Berit og Liv. Her er det koftestrikking på høyt nivå. Ingvild og Liv strikker Seterkoften til Wenche Roald - den skal jeg også strikke etter hvert, og Berit strikker en fantastisk knallgrønn kofte fra Koftefest-boka til Vanja og Tone. 

Et av innslagene på treffet var foredrag med Arne og Carlos. De er så utrolig underholdende, men bildene mine ble dessverre ubrukelig uskarpe fordi jeg lo så mye. Får du sjansen til å høre dem - gjør det! Bra for lattermusklene :-) 

Det er så mange flinke folk og så mange inspirerende strikketøy å se på sånne treff - man blir jo aldeles overinspirert. Denne gangen ble jeg overinspirert til å bli med på en påske-samstrikk der vi skal strikke Siri-jakka. Jeg har jo strikket jakka før, for et par år siden, men siden den er mitt desidert mest brukte strikkeplagg gjennom tidene, er den snart utslitt. Skulle jeg lagd en Annepålandets Ti-på-topp-liste, ville Siri-jakka stått øverst. Jeg bruker den nesten hver dag. En dag jeg satt og strikket på en annen jakke, kommenterte den meget praktiske Dattera: - Hvorfor strikker du deg flere jakker, mamma, du bruker jo bare den sorte uansett!

Jaja. Her er i hvert fall Siri #1 fra 2014. Den neste blir i grå pelsull. jeg har garnet liggende. Eneste ulempen med å bli med på denne samstrikken, er at jeg allerede har diverse andre jakker på pinnene. Så nå strikker jeg jakker så flisa fyker for å bli ferdig til påske. Forhåpentligvis dukker de opp - i ferdig tilstand - her på bloggen etter hvert. 

Vi har et aldeles vidunderlig vårvær for tiden. Mens andre viser bilder av snøklokker og blåveis, ligger snøen fortsatt her hos oss. Men den tiner litt etter litt - det sildrer og renner overalt, og snart blir det vel bart her og. Ha en finfin vårdag!

Det er fordi jeg elsker alt det røde...

Så ble den røde kofta mi ferdig, eller kanskje det er en jakke, jeg er ikke helt sikker. Og sånn ble den - der den henger og blafrer i vårvinden:

Et samarbeidsprosjekt mellom seks sorter garn i femten ulike farger.

Planen var at den skulle vært ferdig til Koftefesten i Trondheim, men det ble den ikke. Men nå er den ferdig, og jeg ble knakende godt fornøyd, sånn i all beskjedenhet.

Mer detaljer - for garnnerder og spesielt intresserte only:

Oppskrift: Mønsterborden er fra Anette, en gammel Triplex-oppskrift fra Sandnes. Jeg brukte bare mønsterborden herfra - selve jakka strikket jeg på øyemål - en helt vanlig jakke med raglanfelling, strikket nedenfra og opp på tradisjonelt vis. Raglan er altså magisk - jeg slutter aldri å forundre meg over hvor bra plagget passer når man kommer til topps, helt uten "nymotens" fellemetoder etc.

Selve mønsterborden går over 12 masker i bredden og 36 omganger i høyden. Den er superenkel og rask å strikke - aldri mer enn tre maskers trådsprang, og lett å memorere. Helt i min smak.

Pinner: Jeg strikket med 3 mm pinner hele veien, vrangborder og alt. Ikke noe finjusteringer med kvartnummer her i gården, nei. Pinner nr 3 har blitt min favoritt å strikke med.

Strikkefasthet: 26-27 masker/10 cm. Jeg ville ha en tett og varm kofte.

Knapper: I kampen mellom fine tinn kofteknapper og grønne knapper, var det de grønne som gikk av med en soleklar seier, overraskende nok. Dessverre var det vanskelig å få frem grønnfargen midt oppi alt det røde på bildene her. Knappene er av litt ymse slag - og stammer fra et knapperøverkjøp jeg gjorde for noen år tilbake, nærmere omtalt her. De har ligget i flere år og ventet på det perfekte prosjekt - og her kom det. Og jeg har fortsatt nok knapper til noen hundre jakker til...

Garn: Garnet er en historie for seg. Jeg ville ha en rød jakke - og plukket frem diverse nøster fra garnlageret. Denne gangen valgte jeg garn etter farge, ikke etter sort, det ble en salig miks av ymse garn og fibre. Skal bli spennende å se hvordan dette går etter hvert. Foreløpig er det lutter harmoni - Pelsull og alpakka sokkegarn i skjønn forening, hvem skulle trodd det?

Jeg trodde fargeinntrykket skulle bli omtrent som originalen - men det ble det jo ikke. Men det gjorde ingen ting, tvert imot - jeg ble superfornøyd med fargene mine, jeg. Under planleggingen snek det seg nok med et par nye nøster også, men hovedsakelig er denne strikket med garn fra lageret. Det gikk  med 540 gram garn. Og disse var med:

1. Bunnfargen er Hifa Norsk Pelsull i #0104 Burgunder (100% pelsull). Det er et nydelig garn og en aldeles nydelig mørkerød farge (og siden jeg fikk garn til overs, og siden det er den aller vakreste fargen, fikk det være med som bunnfarge i disse to luene også).

2. Kanter og vrangborder er i Sterk fra Du Store Alpakka, #832 Burgunder (40% merino, 40% alpakka, 20% nylon).

3. Du Store Alpakka Mirasol #2037 Rødorange (100% alpakka). Dette er en helt herlig knallfarge, en ny favoritt (og siden hverdagen blir bedre med litt rødorange, fikk den være med og lyse opp som mønsterfarge i denne lua også, mens jeg først var i gang).

4. Du Store Alpakka Sterk #817 Lilla.

5. Du Store Alpakka Sterk #819 Mørk rød.

6. Du Store Alpakka Sterk #828 Rød.

7. Du Store Alpakka Sterk #820 Rustrød melert.

8. Du Store Alpakka Sterk #821 Rustrød.

9. Du Store Alpakka Sterk #835 Gul.

10. Du Store Alpakka BabySilk #310 Mørk rød (80% alpakka, 20% silke).

11. Hifa Ask #6590 Melert olivengrønn (100% ull). Dette var mitt første møte med Ask - men forhåpentligvis ikke det siste. De melerte fargene er spesielt vakre. Og Ask går utmerket sammen med Pelsull fra samme produsent, selv om løpemeterlengden er litt forskjellig.

12.  Hifa Ask #6570 Melert oransje.

13.  Hifa Ask #6577 Melert lilla.

14.  Hifa Ask #6568 Melert dyp rosa.

15. BC Garn Semilla Cablé #104 Melert bringebærrosa (199% ull). Første gang jeg prøver dette garnet også. Det er både kabelspunnet og melert, og får bare godord av meg.


Og det var alt og mere til. Ha en riktig fin dag!

Pausefisk...

Ønsker deg en fin søndag!

Den aller aller aller første...

I helgen skal jeg på Den store koftefesten i Trondheim. Der setter 178 strikkegale glade damer hverandre stevne, så det må jo bli morsomt. Og jeg har strikket som en gal for å få den nye kofta mi ferdig i tide. Ja faktisk hadde jeg tenkt å få TO nye kofter ferdige.

Men det går ikke alltid som planlagt. Tvert imot. Privatlivet - den delen av livet som det sjelden kommer noe særlig om her på bloggen - ble plutselig veldig hektisk, og da kom strikkingen helt i bakleksa. Sånn er livet. Men jeg har jo noen kofter fra før, så det skal vel gå bra, tenker jeg.

Det minner meg om da jeg skulle på Maihaugen i fjor med en gjeng strikkedamer, og vi skulle ta gruppebilde av Lerwickene våre i glade farger. Da strikket jeg også som en gal for å bli ferdig i tide. Jeg ble ikke ferdig da heller, så der måtte jeg stille med bare ett erme... Det ble fine bilder likevel :-)

Men det går jo ikke når man skal på koftefest - da må hele jakka være ferdig. Og det ble den ikke. Jeg får gjøre den ferdig i neste uke i stedet. Sånn er livet. Her er en sniktitt:

Jeg syns at alle kofter bør ha et navn. Hva skal denne hete, tro? Den har allerede byttet navn flerfoldige ganger inne på Ravelry. Noen gode forslag til min røde kofte?

I forbindelse med koftefesten måtte jeg jo bla igjennom koftelageret mitt, og der fant jeg den aller aller første kofta jeg strikket. Det var også første gang jeg strikket noe større enn luer eller votter i mønsterstrikk.

Denne strikket jeg på Videregående, rundt 1980. Den er altså ca 35 år gammel - jøje meg, som tiden flyr når man har det morsomt. Den gang ble det plutselig veldig in med Mariusgensere og Fanagensere. Det var bare de to modellene som gjaldt, pluss en og annen Setesdalsgenser. Men jeg strikket kofte. Og den har jeg brukt mye. Etter tjue år var den blitt litt frynsete i kantene, og siden jeg ikke hadde tid til å reparere den akkurat da, ble den pakket pent bort for evigheten.

Men kofta er fin, den. Strikket i Peer Gynt. Pent og jevnt strikket, forskriftsmessig montert etter alle kunstens regler, med fjonge elg-knapper i tinn. Egentlig ganske fin til å være første forsøket, syns jeg, sånn i all beskjedenhet. Men nå skal den repareres - straks døgnet får 28 timer setter jeg i gang...

Men nå avsted til Koftefest. Ha en riktig fin helg!

Ellinor...

Jeg har jo helt glemt å legge ut bilder av Ellinor, som jeg strikket i høst. 

Det er en kjekk og grei jakke med falske fletter. Grei oppskrift, flott garn, greit å strikke.

Alt vel så langt, hadde det ikke vært for at jakka er for liten. 

Ja, jeg tuller ikke. Jeg som stadig gnåler om å prøve underveis osv osv osv. 

Og det gjorde jeg. Jeg strikket prøvelapp, målte og prøvde, målte og prøvde.

Jeg gjorde diverse modifikasjoner underveis, som jeg ble godt fornøyd med. 

Jakka er strikket ovenfra og ned, og jeg strikket den frem og tilbake, inkl knappestolpene og alt i ett. Så når den var ferdig, var den ferdig. Jada.

Nå lurer jeg på om det kanskje er jeg som er for stor, og ikke jakka som er for liten.....

Det er ikke godt å si, men jeg er tilbøyelig til å tro det første.

Oppskrift: Elinor av Pinneguri
Garn: The Plucky Knitter Primo Sport (75% merino, 20% kasjmir, 5% nylon/polyamid), nesten 6 hesper. Og det var alt jeg hadde - det var en one-of-a-kind-innfarging.
Pinner: 3 mm hele veien
Modifikasjoner: Mange små underveis.

Jeg ble godt fornøyd med jakka - den er fin. Men hva hjelper det når det sitter som et pølseskinn og knappestolpene nesten spriker? Joda, jeg har sett at mange strikker seg trange jakker med vilje, og at det skal være sånn, men det passer ikke meg. Jeg stiller ikke bilringene mine på utstilling.

Men det var egentlig denne jakka jeg først falt for. Den ser så ullete og god ut. Og denne lange varianten var også fristende fin. Så når alt kommer til alt, kan det godt tenkes at jeg rekker opp hele sulamitten og lager meg en ny. Rett og slett. For jeg vil så gjerne ha en Ellinor, en som er ullete og lang og ikke for trang. Det tror jeg kan bli fint. Og så får det fine Plucky-garnet heller bli noe annet.

Men hva er det egentlig med meg og grå flettejakker??? Først strikket jeg denne jakka (Textura)- riktignok ikke med fletter, men med strukturmønster i hvert fall. Ble for trang - rekket opp.

Så strikket jeg denne jakka (Clara), med massevis av fletter. For trang, den også - rekket opp.

Akk ja, sann, noen lærer aldri.
Men nå er det koftestrikking som gjelder. Ha en riktig så fin dag!

Vinterroser...

Det herjer en koftefeber - og det er jo gøy. Her er den nye kofta mi - Vinterroser av Wenche Roald. Ble veldig fornøyd med den!

Oppskriften var enkel og oversiktlig og lett å følge. Jeg strikket str L, som passet med mine mål. Muligens burde jeg har strikket M på bærestykket, etter som jeg ikke drar noe særlig over ryggen/skuldrene. Men det får bli neste gang - ser på det som en nyttig erfaring å ta med seg.

Gjorde om litt på den øverste borden, men jeg kan ikke huske hvorfor. Og så lagde jeg grønne kanter - det ble fiffig, syns jeg. Da jeg kjøpte garnet, ble jeg helt forelsket i denne grønnfargen, men jeg var veldig usikker på om jeg kledde den. Den er litt lyseste laget for et blekansikt som meg, så jeg nøyde meg med en liten dært av den. Hovedfargen er burgunder, nesten rosa. Men det er burgunder! Temmelig dristig til Annepålandet å være, men det er en veldig fin og frisk farge!

Garnet er 2-tråders Sjølingstadgarn, som jeg kjøpte under Strikkedagene på Sjølingstad i fjor høst. Dette var et nytt garnbekjentskap for meg. Jeg liker det veldig godt - litt røft og tøft, ullete og godt å strikke med, og resultatet ble varmt og deilig for en frossen sjel. Det har samme løpemeter-lengde som Finull fra Rauma, men er litt lubnere. Jeg strikket med 3 mm pinner, og fikk en strikkefasthet på 24 m pr 10 cm, akkurat som i oppskriften. Det gikk med ca 330 gram av hovedfargen, ca 220 gram hvitt + en dært med grønt.

Den grønne kanten på knappestolpen så jeg først på et bilde i Koftegruppa på Facebook. Jeg husker dessverre ikke hvem/hva/hvor. Syns det var så fint, så da lagde jeg det på kofta mi også. Med så ullete garn er det vanskelig å strikke pene og jevne vrangborder, i hvert fall for meg, men det jevner seg kanskje i bruk? En vask hjalp i hvert fall ikke her.

Båndet er fra Husfliden i Oslo. Det er polyester og kostet 19 kr pr meter - det var jo rasende billig. Men jeg skulle gjerne hatt et bånd i ull eller silke - det fant jeg ikke. Det skjuler klippekanten og er sydd på med små faldesting med tynn silketråd (man tar hva man har). Det var for smalt til å dekke den grønne raden på vranga, men det viktigste er jo at klippekanten ikke syns.

Jeg ville ha helt blanke knapper på denne kofta. Jeg er ganske nøye på knapper - man kan ikke slenge på hva som helst, knappene har mye å si for uttrykket på jakka. De fleste kofteknapper er oksyderte, og det er fint det, men akkurat her syns jeg det ble finere med helt blanke. Jeg har sett det i flere garnbutikker tidligere, men akkurat da jeg skulle ha det, var det ikke å oppdrive. Til sist gikk jeg på Heimen i Oslo. De hadde 1 sort tinn kofteknapper å velge i - og det var akkurat de jeg skulle ha. Snakk om flaks! Prisen tør jeg nesten ikke snakke om - men det kan jeg si, at knappene ble like dyre som jakka... Men det er jo ekte tinn, og fine er de!

Og det var den kofta. Jeg er i gang med en ny - ganske fargerik den også. Ha en fin søndag!

En tur i bruktbutikken...

Jeg var en tur i bruktbutikken til UFF i Storgata i Oslo. Der hang det flotte kofter på rekke og rad, men jeg greide å beherske meg sånn noenlunde. Men denne kofta fikk bli med meg hjem - er den ikke fin?!

Glade farger, morsomme border og et lystig motiv nederst - jeg blir i godt humør! Fasongen var litt snodig til meg, dessverre, men forøvrig er kofta god som ny. Tror ikke den er så gammel - knappene er fortsatt skinnende blanke og fine.

Noen som vet noe om dette mønsteret? Jeg tror kanskje den er strikket uten mønster, eller satt sammen av flere? Restekofte, kanskje? Kunne vært morsomt å vite!

Ha en fin dag!


Red.: Det finnes en oppskrift! Den stod i KK i 1995, og en superhjelpsom dame i Koftegruppa på Facebook sendte den til meg. Er det noen sak!

Ca en million lus senere...

Jeg strikker og strikker på kofta mi. Jeg strikker ikke så fort, så det tar lang tid å strikke en hel kofte. Men nå er den straks ferdig. Jeg har ikke telt, men det er sikkert en million lus.

Sjoddi...

I forrige innlegg skrev jeg såvidt om den grønne prøvelappen min. Den krever en nærmere presentasjon.

Da vi var på strikkedagene på Sjølingstad i september, ble det naturlig nok handlet litt garn. Det var flere spennende garnbutikker til stede, Selbu Spinneri og Telespinn var der - pluss Sjølingstads egne garn. Fristelsene sto i kø.

I Sjølingstads hyller fant jeg dette garnet - Fillegarn heter det - i den nydeligste grønnfarge som tenkes kan. Jeg ble helt fortjust i det garnet - så herlig ullete, og i flere fine farger. Men den grønne var finest.

Dette var en partivare, altså ikke vanlig lagervare, og noe de hadde produsert i forbindelse med et gjenbruksprosjekt. For dette garnet er, som du ser av etiketten, laget av sjoddi.

Men hva er sjoddi???
Jo, det er en utdødd art, dessverre. Det er ullmateriale fremstilt av opprevne filler fra gamle tekstiler og avklipp fra trikotasje- og konfeksjonsfabrikker, altså gjenbruk eller resirkulering av ull. Man river tekstilene i stykker, slik at fibrene kan kardes og spinnes til nytt garn. Sjoddi ble også brukt som fyllmateriale i vattepper, madrasser og møbler. I Norge var det en betydelig produksjon av sjoddi på slutten av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet.

Ullfibrene i sjoddi er ofte skadet og kortere enn vanlige ullfibre, men sjoddi av førsteklasses ull kan likevel ha en god kvalitet. Fillegarnet til Sjølingstad er blandet 50/50 med ny ull.

På Sjølingstad var det sjoddiproduksjon i 50 år. Dette er fra etiketten på garnet.

Fargen på garnet avhenger selvsagt av sjoddien det er spunnet av. Her var "originalfargen" vakkert grårosamelert, og det var farget opp i flere fine farger. Jeg falt fullstendig for det grønne - nydelig grantre-grønt, med sjatteringer av litt av hvert innimellom. Utrolig sjarmerende garn, som jeg gleder meg til å sette pinnene i.

Hvert hespe er på 100 gram, men det står ingen ting om løpemeter, strikkefasthet eller pinnetykkelse, så her er det bare å prøve seg frem. Jeg prøvde med pinner 4,5, og Plan A var å strikke denne jakken. Det ble ikke helt som jeg hadde tenkt (godt det bare var en prøvelapp! - eller egentlig var det jo begynnelsen på ermet da), så da blir det kanskje en Siri til. Det er den beste jakken jeg har strikket noen gang, jeg bruker den hele tiden, den passer perfekt - til alt. Vi får se. Mulighetene er mange - jeg har 483 jakke-favoritter på Ravelry...

Den fargen, altså - helt uimotståelig!  Ha en riktig fin dag!

Enda mere prøvelapp...

Akk ja sann, det går opp og det går ned her i verden, det vet alle som har levd en stund.

Den ene dagen snør det. Første snøen kom 16. oktober i år. Måkebilen rakk akkurat å måke veiene her, før hele herligheten smeltet bort. Og det var vel i grunnen like greit - vinteren er lang nok. Det skal forestille utsikten min over Oslo, dette. På en klar, fin dag kan vi se utover hele byen og helt til Nesodden, men torsdag 16. oktober 2014 så vi bare til naboens snødekte trær.

Den andre dagen skinner sola. Det var på tirsdag, 21. oktober. Solbrillevær - det var den reneste vitamininnsprøytning!

Men ellers regner det stort sett hele tiden. Det regner og regner.

Og her om dagen fikk vi vann gjennom taket også - vannlekkasje på badet og ned i gangen i første etasje. I dag kom en fuktekspert og sagde et stort hull i taket i gangen for å sjekke hva det var som lakk. Men han fant det ikke ut, så nå sitter vi her med hull i taket og venter på en enda-mere-fuktekspert som skal komme i neste uke og sjekke hva det er som lekker. Er det en liten feil, kan skaden være utbedret til jul. Sa mannen.

Ironisk nok er gangen det eneste rommet vi har pusset opp. Vi er ikke så veldig glade i å pusse opp her i huset, så den gangen tok 3-4 år å få ferdig. Og nå er det sagd et stort hull i taket. Men det er et lite problem i verdensmålestokk.

I går rekket jeg opp 20 cm av bolen på kofta jeg skrev om i forrige innlegg. Det er mange timers arbeid for en lat en. Jakka ble for trang, rett og slett, eller kanskje det er dama inni som har blitt for stor, det er ikke godt å si. Men - everything will be ok in the end.

Ja, sånn kan det gå i høstmørket. Det er noe melankolsk over høsten. Både bikkja og jeg er litt trøtte, men ellers er alt vel :-)

Men det jeg egentlig skulle skrive om, var at jeg har strikket enda en prøvelapp. Jada. Bare se:

Vidunderlig garn, vidunderlig farge. Men det får jeg skrive mer om senere. Ha en finfin dag!

Mer prøvelapp...

På Sjølingstad var det mange fine kofter. Jeg falt for denne. Vinteroser heter den, og den er splitter ny, designet av Wenche Roald, og oppskriften kommer om ikke så lenge.

Jeg strikket prøvelapp. Og denne gangen ble jeg fornøyd med prøvelappen :-)

Ja, så fornøyd ble jeg, at jeg bare fortsatte å strikke. 2-tråders Sjølingstadgarn, pinner 3, strikkefasthet 24 masker pr 10 cm. Dette er realt, norsk ullgarn, det liker jeg. Det har samme løpelengde som Finull, men jeg syns det er bedre å strikke med. Jeg strikker som en gris med Finull, det er umulig å få det jevnt. Men her gikk det (litt) bedre. Og fargen  den blir bare finere og finere jo mer jeg strikker med den.

So far, so good. Ha en riktig god dag!

Haukelikofte?

Det blåser en koftevind over landet. Strikke meg en Haukelikofte, kanskje?

I grått, kanskje? Med fargeinnslag av rødt, gult og grønt?

Nei. Ble ikke 100 prosent fornøyd. Godt det bare var en prøvelapp. 

Hørte dere det??? Prøvelapp!!! Annepålandet har strikket en ordentlig prøvelapp! Nå står ikke væla til påske. Vanligvis - om jeg strikker prøvelapp i det hele tatt da - strikker jeg bare noen omganger for å se om strikkefastheten er sånn noenlunde, for så å rekke opp så jeg får brukt alt garnet.

Men denne gangen var jeg veldig usikker, og strikket en ordentlig prøvelapp. Og det var lurt, for jeg ble ikke helt fornøyd. Men jeg prøver nok igjen senere, i annet garn, kanskje, og andre farger. For jeg har veldig lyst på en Haukelikofte, den er jo så fin.

Ha en god dag!

I disse koftetider...

For noen år siden skrev jeg om den fine kofta som jeg arvet etter bestemor. Jeg lurte på hva den het og hvor den kom fra. Saken ble oppklart etter hvert - jeg fikk til og med tilsendt oppskriften fra en hjelpsom bloggleser.

Kofta heter Stølsvatn, og er strikket i Heimly-garn fra Svanedal, som senere ble slått sammen med Sandnes Garn. Sjekk denne linken hvis du er interessert i å lese mer om arvekofta mi.

Kofter er i vinden som aldri før. Hvis du er interessert, bør du absolutt melde deg inn i Koftegruppa på Facebook. Der er det over 22 000 kofteglade medlemmer og en flott samling oppskrifter, blant annet til denne jakka.

Nå skal kofta mi på luftetur - til Strikkedager på Sjølingstad. Det gleder vi oss til - jeg har alltid lyst på en tur dit. Programmet er rikholdig - blant annet med en kofteutstilling. Bilder og rapport kommer etter hvert - men nå må jeg pakke og dra :-)

Ha en riktig fin helg!

Selfiens forbannelser - pluss litt nyttig lærdom...

Jeg tror jeg snart må gjøre alvor av å lage en utstilling med mine beste/verste fotofadeser. Det ene bildet verre enn det andre, det er utrolig at det går an.

Da jeg skulle ta bilder av Siri-jakka (i forrige innlegg), ble det ikke bedre. Har man ingen fotograf for hånden, må man ta skjeen i egne hender - eller rettere sagt kameraet... En av selfiens forbannelser - den lange armen i hjørnet...

Det var en varm og fin sommerdag, og jeg holdt på å krepere med den varme jakka på.

Men nå vet dere i hvert fall hvordan takvinduene mine ser ut! Enda godt.

Når alt annet går galt, kan man jo alltids ty til selfie-stanga. Selfie-stanga kan til og med fås trådløs, og i mange fjonge farger som lyser opp tilværelsen. Første gang jeg så en sånn stang, var da vi var på ferie på Korsika for et par-tre år siden. Et par sto oppe i fjellskrenten ved Bonifacio og tok bilder av seg selv - med kameraet på en stang. Der og da så det helt genialt ut, men jeg har skjønt i ettertid at det - som alt annet her i livet - krever øvelse. Poenget er liksom at stanga ikke skal synes og at man skal se helt uanfektet ut...

Det ble mange hodeløse og skakke bilder av meg og Siri-jakka, så i stedet setter jeg inn et bilde av Tinka som rister av seg vannet etter et bølgende bad i sjøen i sommer. Jeg så på Schrödingers katt her en gang hvordan det foregikk: Det hele starter med en kraftig sving med hodet. Så følger hele kroppen etter så vannet spruter i alle retninger. Dette er en meget effektiv og elegant tørkemekanisme, og på under et sekund er over halvparten av vannet i pelsen borte. Hvorfor? Vann øker vekten på pelsen og gjør det vanskeligere å løpe - det kan forklare hvorfor evolusjonen utviklet hurtigtørking. I følge forskerne er dette mer effektivt enn en vaskemaskin som sentrifugerer. Og ved hjelp av mikrokameraer har forskerne nå kunnet måle svingningene og brukt dette til å utvikle optimale vaskemaskiner og tørketromler.

Så da lærte man noe nytt igjen. Det er håp. Ha en god dag!

Vil du se min sorte Siri...?

Det er så oppløftende når det dukker opp unge talenter, fulle av kreativitet og overraskelser. Jeg blir i godt humør av sånt, jeg! Svenske Linnéa Öhman - alias Viffla - er en av dem. Det er ikke så mye hun har publisert enda, men det hun har lagd, er til gjengjeld veldig fint. Jakka - eller koftan, som svenskene sier - Siri, for eksempel. Allerede første gang jeg så den, skjønte jeg jo at jeg måtte strikke denne.(Siden kom den forresten i en ny og enda finere utgave, og da var det ingen vei utenom).

Og slik ble det. Det tok riktignok litt tid, som det alltid gjør med Annepålandet. Men her i vår en gang dukket det opp en KAL på Facebook som jeg ikke kunne motstå, og dermed ble det Siri på meg i - tilmegåvære - rekordfart. Jakka har vært ferdig lenge, og har ligget på Ravelry en god stund.

Egentlig hadde jeg tenkt å strikke jakka i samme farge som originalen, for eksempel i naturgrå Norsk Pelsull fra Hifa - det er så nydelig sølvgrått, det garnet, blankt og fint.

Men etter å ha sett Vempysslars grafittsorte variant - med helt perfekte knapper! - ble det sort på meg også. Eller nærmere bestemt min yndlingsfarge - koksgrå. I et av mine yndlingsgarn gjennom alle tider - Peer Gynt fra Sandnes. Garnet er tykt og stødig og akkurat passe ullete, og fargen er uimotståelig vakker. Og - det er ikke måte på skryt her i dag - det er godt å strikke med, det holder fasongen, det er mykt og kløfritt (men all ull er jo kløfri på meg, så her kan jeg ikke garantere noe). Og det varer i hundre år - uten å nuppe. Når det i tillegg er billig, ja da er det jo ikke rart det har blitt en yndlings! (Og nå burde Sandnesgarn kjenne sin besøkelsestid og sponse meg med gratis Peer Gynt resten av livet, spør du meg). Det gikk med 11 nøster - ca 550 gram.

Jeg strikket faktisk en prøvelapp her, såvidt jeg husker. Etter fadesen med koftan Clara, som jeg måtte rekke opp fordi den ble for trang, har jeg blitt litt flinkere til å strikke prøvelapp til store plagg. Hele stasen er strikket på pinner 3,5, vrangborder og alt. Og jeg mener å huske at jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke, bortsett fra vrangbordene, som jeg strikket litt bredere - fordi jeg syns det er fint. Jakka er strikket ovenfra og ned, og skulle jeg strikket den en gang til - og det skal vi slett ikke se bort fra at jeg gjør, om døgnet får 28 timer - så ville jeg strikket litt lenger før jeg delte av til ermer. Som så mange andre jakker nutildags er den litt snuppe-trang - mens jeg liker litt armslag. Bortsett fra det er jeg fornøyd.

Jeg er sååå fornøyd - med mønsteret, garnet, fargen, knappene og alt! Den kunne kanskje vært litt romsligere (evt. kunne jeg med fordel vært litt tynnere...), men det er pirk. Smale jakker er fint under ytterjakka. Nå kan høsten bare komme!

Ha en fin dag!