Annepålandet hakker videre...

Måtte jo sjekke om jeg husket noe fra hakkekurset - man lærer jo så mye på en helg, og glemmer en hel del. Men jeg husket da i hvert fall hvordan man gjør flat tokrokshakking:

Her hakker man med en pinne med krok i begge ender, og to garnfarger. Kanskje ikke den peneste teknikken, men fint egnet til grytekluter. Dette ble litt ujevnt - men jeg skylder på garnet, jeg. Det er bomullsgarn fra Søstrene Grene, dobbelt tråd. Veldig trått garn å hakke med. Ikke min favoritt - men så kostet det bare 13 kroner da. Men grytekluten ble fullt brukbar, og det er jo det viktigste med en gryteklut.

Hva er det som alltid går i stykker først på en gryteklut? Hempa, såklart. Så her lærte vi noe lurt på kurset - nemlig å lage et knapphull i stedet. Og dermed lærte vi jo å lage knapphull også. Vi lærte i det hele tatt mye lurt på det kurset.

Jeg lager som regel bare én av hver av grytekluter. Én vott og én sokk er litt dumt, men én gryteklut går helt finfint. Her har den hakkete grytekluten fått selskap av en annen grønn gryteklut som jeg heklet for lenge siden. Mix & match. Og det ble jo en pent par.

Ha en riktig fin onsdag!

Litt hakkete...

I helgen var jeg på et morsomt kurs i husflidslaget - hakking med Solvor Hofsli.
Jeg har hakket litt tidligere, men siden jeg kun kunne rette masker, var det på høy tid å utvide horisonten. Det er ikke ofte det dukker opp et hakkekurs, så når det skjer, er det bare å hive seg på.

Vi lærte masse, og lagde mange prøvelapper. Hva er dette, lurer du kanskje på. Prøvelapper og atter prøvelapper. Rette og vrange masker, ulike mønstre og strukturer, rundinger og knapphull, fellinger og økninger. (Mine prøvelapper).

Vi lærte at alt kan hakkes. En bikini, for eksempel. Solvor hadde med massevis av fine modeller til videre inspirasjon. (Solvors modell).

Og prøvelapper. Det er utrolig mange muligheter i hakking. Nå gjelder det bare å huske det vi lærte... (Solvors prøvelapper).

Man kan også hakke i flere farger. En åttebladrose, for eksempel. Hakking gir tette og faste plagg. Jeg fikk veldig lyst til å hakke selbuvotter! (Solvors prøvelapp).

Og jeg fikk i hvert fall lyst til å hakke en hals eller et skjerf i dette fine stjernemønsteret. Så luftig og lekkert.  (Solvors modell).

Da jeg kom hjem etter kurset, ble jeg nysgjerrig på om det gikk an å hakke en Mariusgenser. Vi hadde jo lært at alt kan hakkes. Frem med garn og hakkenål og Mariusboka - - -

- - - Joda, det går! Dette skal ikke bli en genser da, men pulsvarmere. Med diverse skjønnhetsfeil, men pytt pytt. Dessverre ble den litt for trang, så jeg må rekke opp og begynne på nytt. Men nå vet jeg i hvert fall at det går an. Morsomt! Kurset var veldig inspirerende, og jeg fikk tusen nye idéer i hodet, i tillegg til alle de andre som var der fra før. Så nå er det fullt. Døgnet burde hatt litt flere timer.

Ønsker alle en finfin tirsdag!

Til minus femogtjue...

Til Dattera: Hals for kalde dager.
I alle år, i all slags vær – fra ti pluss til tretti minus - har Dattera dratt av sted på trening uten å kny. Da jeg nylig holdt jeg på å fryse i hjel i vinterkulda, ble følgende SMS-er utvekslet mellom heimen og skigymnaset:
- Det er vel kaldt hos dere nå?
- Ja, minus 30 i bakken da vi skulle trene i dag.
- Oj, da ble det vel ikke noe trening??
- Nei, ventet til det ble 25.

De er godt kledd, alpinistene, men det er mye synt og lite ull. Tynt, tettsittende ullundertøy inn mot kroppen, for øvrig går det mest i tekniske materialer. Rundt halsen en tynn fleecehals innunder fartsdressen – og det er jo noe alle vet, at det kun er ULL som beholder varmeegenskapene i våt tilstand. Man blir varm av å jobbe seg nedover fjellsida. Man blir kald av å kjøre stolheis opp igjen. Og det er jo noe alle vet – at det er ikke alltid sol fra skyfri himmel og vindstille i dette landet vinterstid. Kan vi få bjuda på litt ull til å varme hals og nesetipp med? Hakket hals i mykeste merino, silke og kasjmir – litt naturlig luksus inn mot huden vil forhåpentligvis varme godt i vinterkulda.

Halsen er hakket som et rett rør, etter mål fra en fleecehals, med dobbelt belegg øverst. Hakking blir tettere og fastere enn strikking, og her har jeg brukt ”knit stitch” – som er enda et hakk tettere og tykkere. Hakking er langsommelig arbeid og tar sin tid, og ”knit stitch” er enda langsommere enn vanlig hakking, fordi man stikker nålen inn lenger nede og dermed får lavere og tettere omganger. Jeg har prøvd strikking, hekling, pjoning og hakking – men ingen ting blir så tett og varmt som hakking i ”knit stitch”. Vindtett er det nok ikke, men godt og varmt likevel, forhåpentligvis. Fargene ble litt … eh … fargeløse, blant all plæstikken. Og det kan jo være like greit.

Hakka fakta:
Oppskrift: Ingen. La opp 105 luftmasker og hakket en sylinder – ca 25 cm bred og 22 cm høy.
Teknikk: Rundhakking i ”knit stitch”, som er min favoritt innen hakking. Ser til forveksling ut som strikking, men er tykkere, tettere og mindre elastisk. Egner seg utmerket til småplagg som skal holde fasongen – som luer, halser, skjerf og votter.
Pinner: KnitPro hakkenål #4,5 på kabel, kjøpt hos Du Store Alpakka.
Garn: Det grå garnet er Pickles Extra Fine Merino (100% merino). Det hvite er Pickles Cashmerino Silk (70% merino, 15% kasjmir, 15% silke). Det gikk med ca 110 gram til sammen. De to garnkvalitetene er omtrent like myke – det vil si veldig myke!
Min vurdering: Tror det ble bra, jeg.

Puls...

Er det lov å drive litt egenreklame her på bloggen, sånn i all beskjedenhet?
(Vi kan jo velge å se på det som en anti-Jante-øvelse. Vi som vokste opp som snille piker på 60- og 70-tallet, er ofte hardt rammet av Jante-syndromet, og det er et helt unyttig syndrom. Vekk med det!)

Jeg er nominert i Du Store Alpakkas ukesfinale. De har hatt 50 000 besøkende på bloggen sin og feirer med en konkurranse, som du kan lese mer om her. Alle kan sende inn bidrag, og hver uke i fem uker nominerer de noen utvalgte - og så kan leserne = DEG! stemme på den du mener skal vinne denne uken. Og jeg vil jo gjerne vinne - for premien er GARN!!! Så stem gjerne på meg - da blir jeg glad! Her kan du stemme.

Mitt bidrag er et par pulsvarmere som jeg hakket i fjor. Hakking er gøy, og disse hakket jeg i verdens nydeligste garn, antakelig - nemlig håndmalt, brun Tynn Alpakka fra Du Store Alpakka. Det er så nydelige farger, og så fint og mykt. Mer om pulsvarmerne her.

Jeg var på Gave- og Interiørmessen i Lillestrøm i går. Der var det mye som kunne friste en glad strikker, men jeg syns jo at norske garnprodusenter flest kunne freshe seg opp litt - de har så mye flott, fargerikt og fint garn av god kvalitet og til rimelige priser - men på design- og markedsføringsfronten er det MYE å hente!!! La merke til at det var flere utenlandske garnprodusenter der også, som gjerne vil inn og kapre markedsandeler. Skjerp dere!!!

På standen til Du Store Alpakka var det imidlertid full fart, og jeg fikk god service selv om jeg ikke var der som garninnkjøper. Det kommer blant annet noen nye, lekre farger som jeg gleder meg til! Døgnet skulle hatt flere strikketimer!!!

Ønsker alle som er innom her en riktig fin helg - med skitur kanskje? Det er så vakkert ute akkurat nå!
Og - pssst - husk å stemme da ;-)

Strikk i farger - rødt...

Farger er gøy! Judith har en fargelek gående på bloggen sin - og denne gangen er det RØDT som gjelder. Til ære for det har jeg også endret Visdomsordet oppe i høyre hjørne - man må jo bare være enig med Finn Schjøll! Det sies at kvinner i rødt får alltid danse, men om det også gjelder damer med røde skjerf og votter på, sier historien ingen ting om...

Uansett - jeg er veldig glad i rødt, men bruker det ikke så mye som før. Man syns så godt i rødt, og får oppmerksomhet og komplimenter, og de siste årene har jeg ikke følt for å syns noe særlig. Men etter en rask titt på prosjektsiden min på Ravelry, kunne jeg konstatere at om behovet for å syns skulle melde seg igjen, så har jeg i hvert fall strikkesakene i orden. Jeg har nemlig strikket mye rødt det siste året. Jeg blir i godt humør av vakre, røde garn! Siden jeg er blek og mørk (som Snehvit, du vet - med hvit hud og sort hår ;-)  ), er det de kjølige og litt dypere rødfargene som står mitt hjerte nærmest. Men det er litt av hvert her - det hender jeg bommer litt på fargene når jeg kjøper garn på nettet, noe Ishbel-sjalet er et godt eksempel på. Vakker farge, men litt for orange for meg, så det ga jeg bort. Nå leter jeg etter et mykt, tynt og lekkert sjalsgarn i samme vakre farge som Rose Red-lua - det er i mine øyne Den Perfekte Rødfarge. (Men heldigvis - smaken er som baken, og alle farger er jo vakre, på rette person).

Flere luer - Golden Autumn-lua som jeg strikket som julegave til Kjære Mor.

Svale-sjalet har rødt som hovedfarge - en klar og lekker rødrød farge, perfekt til sommerbruk.

Mer sjal, eller skjerf kan de vel kalles. I tillegg til at jeg er glad i rødt, elsker jeg røde striper! Baktus-skjerfet er et friskt fargeinnslag i min ellers ganske grå garderobe. Det samme er Karius-skjerfet i håndmalt alpakka. Det er hakket, selv om det ser strikket ut. Rosene sydde jeg på - en i hver ende, etter hvert. (Bildene ville absolutt komme i omvendt rekkefølge, men du skjønner jo hvem som er hvem).

De stripete vottene er også i håndmalt alpakka, og oppskriften er fra 1901. Det er lenge siden jeg strikket og blogget dem, men da jeg la dem ut på Ravelry nylig, fikk de plutselig uventet oppmerksomhet igjen, og mange ville ha oppskriften. Hvordan går det med dem, tro, blir det noen flere ribbevotter? Jeg vil i hvert fall strikke flere etter hvert!

Og sist, men ikke minst: Røde grytekluter. Den første var en premie da bloggen min rundet 3000 lesere, noe jeg syntes var uhorvelig mye. Snart på tide med en give-away igjen... Den andre var en del av en amerikans gryteklut-swap jeg deltok i i vår. Det var en morsom erfaring, og jeg blir med igjen om det dukker opp en ny.

Og det var det røde jeg produserte i fjor. Ha en fin uke, alle sammen!

Litt mer om hakking…

… men først en kort oppdatering om Featherweighten min, som jeg har mast om så lenge. Nå er den ferdig – hurra!!! Jeg er mest fornøyd med at jeg faktisk har greid å bli ferdig med den – jeg får sjelden ferdig noe som er større enn en lue på under et år. Denne tok en måneds tid. Garnet er supert å strikke med – Shetland Soft fra Malsen og Mor. Det blir mer av det.


Jeg trodde jeg skulle blitt kjempefornøyd med den – den er strikket ovenfra og ned og prøvd og tilpasset underveis, men etter å ha felt av siste maske, var jeg bare sånn passe mellomfornøyd, merket jeg. Det var noe med passformen. Nå er den vasket og klappet litt på, så får vi se hvordan det går når jeg prøver den i morgen. Det blir nok et eget innlegg etter hvert. Synd dere ikke kan se fargen ordentlig på skjermen – den er så nydelig melert i mørkebrun og sort. Jeg skylder på det merkelige høstlyset - som forvrenger alle farger. Jeg er litt småforelsket i den fargen.

Ruth lurte på dette med hakkenåler, og siden de fleste ikke har hakket siden barndommen, kan jeg komme med en liten oppdatering. Her er et slags historisk tilbakeblikk fra mitt ståsted.

Da jeg lærte å hakke av Kjære Mor tidlig på 70-tallet, brukte vi en lang hakkenål i metall, med krok i den ene enden og plastknott i den andre. Du kan si den lignet på en krysning mellom heklenål og en lang strikkepinne (av det som kalles ”rette pinner” på strikkespråket, du vet – de som kommer i par). Den var litt tung, særlig hvis du hakket store plagg, og man fikk lett vondt i håndleddet/armen. Den gangen hakket vi bare flate ting, som skjerf, grytekluter o.l.

Da jeg gjenoppdaget hakkingen på 90-tallet, var det kommet lette bambusnåler, og det var en stor forbedring. I tillegg hadde man begynt å hakke rundt, for eksempel luer og halser, og da fikk hakkenålen krok i andre enden også. I begynnelsen skjønte jeg ikke dette med rundhakking, men det er enkelt:
Når du hakker frem og tilbake, masker du opp mot venstre, og masker av tilbake=mot høyre. Det er vanlig å hakke med én farge, men hvis du vil, kan du gjerne slå deg løs med to.
Når du hakker rundt, masker du som vanlig opp mot venstre, så snur du arbeidet og masker av med andre enden av nåla – og siden du har snudd, blir det jo mot høyre. Snedig. Her trenger du én tråd til hver ende av nåla, for eksempel hvitt og grått, som jeg bruker her. Det finnes helt sikkert gode tutorials på nettet, om man leter.
Ulempen med de rette bambusnålene fra 90-tallet, var litt mangel på system på størrelser og merking av nålene. Kanskje ikke så nøye, for det fantes ikke så mange oppskrifter heller, så det ble å prøve seg frem.


Det ble aldri noe schwung over hakkingen min i forrige århundre. Men i fjor gjenoppdaget jeg hakkingen på ny. Nu til dags, hvor man nesten drukner i fint og fancy utstyr av alle slag, har selvsagt hakkenålene blitt enda bedre. Nå er hakkenålene som rundpinner til strikking, med én nål i hver ende av en kabel. Lett å hakke med og mye bedre for hender og armer. Mine er fra Harmony Wood og er kjøpt hos Du Store Alpakka. Eller heter det Symfonie Wood nå? Eller KnitPro?? De kalles litt forskjellig rundt omkring, har jeg registrert, og jeg har ingen anelse hva som er korrekt akkurat nå, akkurat her. De har visst ulike navn i ulike land og verdensdeler også. De er ganske dyre, men litt skal man jo unne seg i ungdommen. Kan også kjøpes hos Stäkets Hantverk – da kalles det kroknålar. Hun som driver nettbutikken, Eva i Stäket, hakker mye selv og skriver om det i bloggen sin. Skal du hakke flatt, bare skrur du av den ene nåla og setter på en sånn rund skive i enden av kabelen.


Nå følger hakkenålene samme størresesystemet som heklenåler, og det er jo en fordel når man skal hakke etter oppskrift, særlig luer og større plagg som gjerne bør passe til hodet eller kroppen det skal sitte på. Nummeret er stemplet på hakkenåla, men blir raskt slitt av. Da lærte jeg følgende geniale triks av Stella, hakkeeksperten hos Du Store Alpakka – nemlig at hakkenålene kan måles med et vanlig strikkepinnemål – finn et hull som passer og du har funnet riktig størrelse. Det kan ofte være vanskelig å se størrelsen med det blotte øye, men her var altså løsningen. Det gjelder imidlertid bare for Harmony Wood-nålene, ikke Clover og Inox og andre, jeg har testet.

Dette var antakelig et nitrist og helkjedelig innlegg for de som ikke bryr seg om hakking, men de har sikkert ikke lest helt ned hit heller. Et innlegg for spesielt interesserte, kan man vel si.Marit lurte på dette med garntykkelser, som jeg nevnte under min hyllest til tweedgarnet her forleden. Det kan jeg skrive litt om i morgen. Det er nemlig ganske interessant – for spesielt interesserte!

Hakket hals...

For en grotesk overskrift! Jeg har grudd meg litt for å skrive den, og stemmer for at vi gjør som svenskene og kaller det for krokning i stedet. Det høres mer humant ut. Alternativt tunisisk hekling.

Uansett, jeg har hakket en hals. Det startet her. Egentlig skulle jeg blogge mysteriesokkene mine nå, men denne uken strikker vi foten, og det er litt langdrygt fra hælen og bort til tåa, så jeg er rett og slett ikke ferdig enda. Men det går da fremover, om enn langsomt. Ikke si det til noen, men jeg er lett og slett lei av å strikke sokker på tynne pinner nå. Og det som var så gøy for litt siden...? Oppskriften er lett å følge og mønsteret blir fint - men jeg burde antakelig ha strikket dem i et litt fastere garn som definerte maskene/mønsteret litt bedre. Og det hadde kanskje vært morsommere om jeg hadde lært noe nytt underveis. Men - et par silkesokker skal man jo ikke kimse av. Og siden jeg strikker dem parallelt, blir det jo heldigvis ingen traurig andresokk å slite med. Lurt!

Men - tilbake til halsen. Den er hakket i Baby Silk fra Du Store Alpakka, med HarmonyWood hakkenål på kabel. Modellen var en helt rett tube, som også kunne brukes som lue (som en Buff). Men jeg liker at halsene tetter litt nedover også, fordi de fleste gensere er litt utringet. Så jeg la opp litt ekstra og felte på de første rundene, du kan se det på det øverste bildet. Øverst heklet jeg belegg og sydde ned, nederst heklet jeg en rad krepsemasker. Hakking har ellers lett for å rulle seg. Deilig og myk, og friskere farger enn det som kommer frem her på høstmørkebildene.

Jeg har så fine lesere her på bloggen! Dere skriver så fine kommentarer. Føler man seg litt tufs, er det bare å sutre litt på bloggen, så strøymer det på med oppmuntrende tilrop fra sidelinja. Tusen tusen takk - det er så utrolig hyggelig!!! Og jeg får gode råd i fleng - jeg elsker gode råd (og dårlige også, forresten!). Akevitt, varm melk med honning & pepper, rå løk og kyllingsuppe, for eksempel, skal være fint mot forkjølelse. Etter cognactipset i går, tipset Sylvia i dag om kyllingsuppa, som også skal hjelpe mot fyllesyke. Det var omtenksomt, tusen takk :-D . Nå skal jeg straks gå løs på akevitt og rå løk, så i morgen vil jeg antakelig trenge noen gode råd mot dårlig ånde også. Kom igjen!
Ikke rart formen er stigende... ! Og så skal jeg koke kyllingsuppe.
God søndag!

Det er som å sykle…

På siste tirsdagsstrikkeklubben sto HAKKING på menyen. Jeg kan jo hakke fra før, men glemsk som jeg er, passet det fint med en repetisjon. Jeg har hakket mest flatt tidligere (her og her). Nå er det rundhakking på gang – dette skal bli en hals i tubefasong, etter Stellas modell. Deilig, bløt Baby Silk i dype, vakre vinterfarger. Tidligere har jeg brukt en hakkenål med krok i begge ender, men her bruker jeg rundpinne med en krok i hver ende. Fiffig.

Uttrykket ”Det er som å sykle, du glemmer det aldri,” gjelder bare for ting du har øvd mye på, fant jeg ut. Å strikke og hekle ville jeg nok husket, selv etter en pause på mange år. Å hakke, derimot, har jeg ikke drevet så mye med, så der hadde jeg faktisk glemt en hel del detaljer. Men nå, når denne halsen blir ferdig, tror jeg det sitter som det skal.

Hakking, tunisisk hekling, krokning…

- kjært barn har mange navn.

Jeg lærte å hakke av moren min da jeg var liten, men det ble aldri noe fart i sakene, så sist vinter gikk jeg på hakkekurs hos Stella hos Du Store Alpakka. Det var gøy, og jeg hakket en hel del i vinter. Det første som ble ferdig, var disse pulsvarmerne. Det neste var dette røde skjerfet, som har ligget i strikkekurven siden april og ventet på fotografen. Begge deler er hakket flatt, i en struktur som på engelsk er kalt Tunisian Knit Stitch, har jeg sett på Ravelry. I Solvor Hofslis bok ”Hakking” kalles den Strikkeeffekt. Teknikken er som i vanlig hakking, man bare stikker nålen gjennom arbeidet på en litt annen måte. Jeg syns dette gir en veldig fin effekt. Det ligner til forveksling på strikking (glattstrikk), men mens strikking gir et ganske tynt og tøyelig tekstil, gir hakking et tykkere, tettere og temmelig fast resultat. Begge deler har sine fordeler og ulemper, selvfølgelig. Hakking holder fasongen bedre, og jeg syns derfor det egner seg særlig godt til skjerf, halser, luer og lignende.

Jeg traff Solvor Hofsli på en husflidsmesse på 90-tallet, og hun viste meg rundhakking, det hadde jeg aldri sett før. Jeg angrer som bare det på at jeg ikke kjøpte boken hennes den gangen. Den er et nyttig oppslagsverk for den som vil hakke. Nå er den selvfølgelig utsolgt fra forlaget og helt umulig å få tak i. Hallo, forlaget, på tide med et opptrykk!!!!

Er det noen som har denne boka, og ikke bryr seg om den – hakking er tross alt for spesielt interesserte – så meld fra til meg! Jeg bytter i garn eller hva som helst!

Hadde jeg bodd i Sverige, skulle jeg sannelig ha gått på kurs hos Eva i Stäket. Tenk å kunne hakke sånne mønstre. Synd ingen har sånne kurs her i Norge. Jeg leser forresten en god del svenske blogger. Svensk er jo greit for en nordmann å forstå, men nesten alle håndarbeidsrelaterte teknikker har visst andre navn på svensk. Dansk, derimot, er ganske likt norsk. Her er en ørliten norsk - svensk - engelsk ordliste. Skulle gjerne hatt den mer komplett. Kom gjerne med korreksjoner og innspill!

strikking = stickning = knitting
hekling = virkning = crochet
pjoning = smygmaskvirkning = ??
hakking = krokning = tunisian crochet
gimping = gaffelvirkning = hairpin crochet
tvebåndstrikking = tvåändstickning = twined knitting?



Skjerfet har jeg hakket i Mirasol fra Du Store Alpakka, et ypperlig garn for hakking, med hakkenål 3,75 (det var det jeg hadde, #4 hadde sikkert vært like greit). Fargen er den håndmalte røde nr 2071. Den ser kanskje litt unnselig ut i hylla, men gir et utrolig lekkert fargespill i det ferdige plagget, som antakelig ikke kommer godt nok frem på bildene – det går fra melonrød, via sinober til dyprød og over i cerise, hele spekteret av rødfarger. Jeg er litt forelsket i denne fargen, og bruker den gjerne igjen – i et blondestrikket sjal for eksempel, det hadde vært flott. Jeg har strikket votter i det også, rødfargen ble enda friskere sammen med hvitt. Det hadde sikkert blitt fint i den grå håndmalte også. Skjerfet veier 165 g, altså ca 3 ½ nøste – ganske mye, men hakking er jo tett og kompakt. Bildene ble tatt i sen aftensol og er litt blasse. Rødfargen er mest riktig på det øverste bildet, i hvert fall på min skjerm.

Oppskriften er sikkert kjent blant de fleste bloggere – det er Karius-skjerfet i hakke-versjon. Da jeg søkte på Karius på Ravelry, kom Baktus-skjerfet opp. For de som ikke vet, er Baktus-skjerfet et trekantskjerf i rettstrikk. Karius er det samme skjerfet, men i glattstrikk. I glattstrikket utgave vil jo kantene rulle seg inn, men med hakking blir det helt flatt – ingen rulling. Jeg vurderer å sy på en rød rose i hver ende, men de kommer litt i veien når man skal knyte, så jeg er ikke så sikker på det.

Alt i alt: Hakking er gøy, deilig mykt skjerf, det blir mer hakking!

Pulsvottpoesi

I tillegg til å lese norske blogger, leser jeg også en hel del danske og svenske. I Sør-Sverige og Danmark roper de på vår – med snøklokker i knopp og frokost på verandaen.

Vår??
Vinteren har jo nettopp begynt! Her ligger snøklokkene – om de har overlevd – under én meter snø, og verandaen forsvant bak en diger fonn som veltet ned fra taket. Verandadøren får vi ikke opp, og det er tolv kuldegrader. I dag gikk jeg tur i skogen med snø til midt på låret. Snø som knirker under vinterstøvler har en helt spesiell lyd, som ikke kan forklares. Snø som glitrer som tusen diamanter mot lav vintersol, med hvite, snøtunge graner omkring, kan ikke foreviges med et amatørkamera. Kulda som biter i nesa - det må oppleves – og nytes!

Hva passer vel bedre på en ualminnelig vakker og kald vinterdag som denne, enn pulsvottpoesi av Hans Børli?


Pulsvotter

Hun strikket pulsvotter til meg
av grått, tretråders ullgarn.
Pulsvotter -
et godt gammeldags vinterplagg
årene ligger grunt under huden
på innsiden av magre håndledd; blodet
kjølnes og strømmer kaldt
tilbake til hjertet. Derfor
strikket hun pulsvotter til meg

tjuge år etter at
hun skrev det siste kjærlighetsbrevet.


Mine pulsvarmere er ikke av grått tretråders, men av håndmalt, Tynn Alpakka fra Du Store Alpakka. Jeg synes fargen er så fin, fargeskiftene så sobre og forsiktige. De er ikke strikket, men hakket (på svensk: krokning), med hakkenål 3,25. Jeg lærte hakking som barn, glemte det, og lærte det på nytt igjen i høst – på kurs hos Du Store Alpakka. Såååå morsomt!

Strukturen på disse er annerledes enn ved vanlig hakking – ved å maske opp på en litt annen måte enn vanlig, får man en strikkeeffekt – som altså ligner på strikking, men gir en mye tykkere og stødigere tekstil. Jeg hakket på gefühlen uten oppskrift. Kanten rundt er heklet med samme garn, perlemorsknapper fra knappesalg, og til slutt brodert med Røros Tweed Spælsau Broderigarn. Et veldig morsomt prosjekt - som tok masse tid… Men noen ganger er det fint å pusle og pirke litt også. Disse er myyyyke og gode og varme, og lindrer slitne håndledd som har hakket for mye.

Og skulle noen sitte på denne boka, ”Hakking, nytt liv for gammelt håndarbeid” av Solvor Hofsli, (Aschehoug 1995 – utsolgt fra forlaget), og vet med seg selv at de aldri kommer til å hakke en maske, er jeg VELDIG INTERESSERT!!!