Vanter til den unge mannen...

Det ble et par vanter til den unge Sønnen. Han ønsker seg ellers ingen ting, og det er jo fint - lavt forbruk er en god ting i disse bruk&kasttider. Men det er jo hyggelig å strikke noe til ham også, da. Plutselig ønsket han seg et par grå vanter. Så da strikket jeg et par grå vanter.

Mange tror at det er så vanskelig å strikke vanter, men det er feil. Det er ikke verre enn å strikke votter - men det blir jo naturlig nok en del tråder å feste...

Vantene er strikket i koksgrå Peer Gynt - som har seilt opp til å bli mitt absolutte favorittgarn i min absolutte favorittfarge. Finnes ikke bedre garn å strikke med, og resultatet blir så jevnt og fint. Strikket på pinner 3 etter en gammel og god oppskrift jeg har. Det gikk med snaue 2 nøster - 95 gram for å være helt nøyaktig.

Det grønne og røde på vrangborden er fra 1990 - da strikket jeg en grønn og en rød sokk til Sønnen - i str 1/2 år, og dette er siste rest av restegarnet. Peer Gynt kommer ikke i knallgrønt og knallrødt mer, dessverre.

Ha en riktig god helg, godtfolk! Her skal det feires i to dager til ende, for Annepålandet fyller år i hælja. Da feirer vi kvinnedagen og bursdag i en jafs. Og så skal det bli SOL - hurra  :-)

 

Og det var februar...

Og dermed var februar 2014 over i historien. Som tiden flyr!
Først må vi snakke litt om været. Først var det snø, og vi hadde til og med noen timer med sol en dag! Men stort sett har det vært grått, grått og regn, regn - og nå har all snøen regnet bort. Stusselige greier. Bildet over er Anneplandets garasjetak, den dagen sola tittet frem noen timer - det var på mandag i vinterferien. Her i Akershus er vinterferien alltid i uke 8.

For øvrig var februar sterkt preget av OL i Sotsji - både sportslige krumspring og politisk debatt.
De fem olympiske ringene representerer forresten de fem verdensdeler - den blå ringen representerer Europa, gul er Asia, sort Afrika, grønn Oseania og rød Amerika. Ringene ble lansert i 1913. (Wikipedia).

I februar arrangerte Pinneguri en Regnbue-KAL på Ravelry, der det ble strikket i regnbuefarger til den store gullmedaljen. I den forbindelse heklet jeg et teppe -

- som jeg har blogget om her og her og her. Det ble et baby-/barneteppe. Det kan tenkes at jeg hekler noen flere ruter etter hvert, men sikkert er det ikke. Og så heklet jeg -

- en gryteklut. Folk laget utrolig mye fint i denne KAL-en, se bare her. Veldig inspirerende!

Så var det den svenske UFO-KAL-en som jeg er med på. Planen var å strikke ferdig Blomekransen, og det har jeg gjort. Her ligger den til tørk på håndklær, og bildet er så som så. Jeg ble strålende fornøyd med genseren, den må få et eget blogginnlegg senere.

Sokkemysteriet til Kirsten Kapur ble avsluttet - men jeg er ikke helt ferdig enda. Jeg strikker og strikker - og har kommet mye lengre enn på bildet her. Fristen er 15. mars - så jeg har et hav av tid.

I februar ble luene jeg strikket i januar levert til Ahus - "Kjærlighet og varme på veien". Bli gjerne med!

Og litt av hvert annet jeg strikket i februar. Det som ikke har vært innom bloggen enda, kommer etter hvert.

Og det var Annepålandets februar. En stille måned, men med mye sport og strikking. Ha en riktig fin helg!

De unge damer...

Jeg tar av meg hatten for de unge damer som strikker på det store internett. Greit nok at de kan strikke, unge som de er, men de er jo så flinke også!

Her om dagen oppdaget jeg for eksempel Sarahs blogg. Den er helt ny. Hun er den yngste strikkebloggeren jeg vet om, 13 år, og flink er hun også, så stikk innom bloggen hennes og ta en titt! Det er alltid hyggelig med besøk når man er fersk blogger.

Sigrid er en annen dyktig ung dame, bosatt i Sverige, med selvstendig stil og god smak. Hun strikker ikke det samme som alle andre, og det er forfriskende. Det er mange fine blogger, men mange er ganske like - Sigird har sin egen vri på ting. Vel verdt en nærmere titt!

Så har vi Strikkepiken, som både strikker og syr, og forklarer grundig hvordan man gjør. Hun er både kreativ og meget teknisk dyktig, selv en dreven strikker kan finne gode tips her. Bloggen hennes er verdt et besøk!

Og det var alt for i dag.

... Nei forresten - intet blogginnlegg uten bilde! Her er et fra siste søndagstur. Det var kaldt, og da må en frossenpinn som meg har ekstra inner-vante inni ullvotten. Dette er fotomobilvantene mine, som jeg strikket i 2008 eller deromkring, i tynt Regia sokkegarn. Når votten må av - for eksempel for å ta bilder eller drikke kaffe på en Markastue, har man fortsatt vanten på, og fryser ikke fingrene aldeles av seg. Disse er flittig brukt både høst, vinter og vår i flere år, og har holdt seg forbausende godt. En sikker vinner!

Ha en riktig fin dag!

* * *

Red.: Og her dukket det sannelig opp enda en dyktig, ung strikkedame: Eli / Strekkamonsteret, som er Marius-ekspert. Hundegensere strikker hun også - til inspirasjon  :-)

Som perler på en snor...

Eh, ja - jeg skulle jo bare strikke et par vanter innimellom gensere, votte-KAL, prøvestrikk og et sjal, jeg - litt pausestrikk nærmest. Og plutselig var snora full:

Ja, sånn kan det gå. Og sånn går det rett som det er, her hos meg. Det er fort gjort å la seg avlede - eller inspirere, alt ettersom man ser det.

Det har ikke blitt noen ferdige gensere enda, til gjengjeld sitter jeg igjen med en nyttig samling håndplagg - og det skal man ikke kimse av nå som nettene blir lange og kulda setter inn. Noen blir ratt julegaver også. Fra venstre mot høyre:

Kvarte - pulsvarmere - blogget her.
Halve - halvvanter, eller Annepålandets Mitts, som de også kalles - blogget her og oppskrift her.
Trekvarte - fingervanter - blogget her.
Hele - votter - blogget her.
En-og-en-halve - fingerløyse - blogget her.
Og om garnet - her.

Det er helt klart de svart-og-hvitstripete fingervantene jeg har brukt mest - det er favoritten på klessnora. Men man skal ikke se bort fra at jeg kommer til å bruke fingerløysene en del utover vinteren også, til tross for at de føles litt som boksehansker. De er i hvert fall varme, og jeg er veldig frossen på fingrene. Heller boksehansker enn neglesprett!

Jeg nevnte visst at jeg kanskje skulle skrive ned en oppskrift på vantene, og flere har spurt etter den.
Men - jeg har visst ikke noe medfødt talent for oppskriftskriving. Det er så kjedelig - mye morsommere å strikke enn å skrive oppskrifter. Men Annepålandets veier er uransakelige, kanskje det plutselig kommer en oppskrift eller to, hvem vet? Best å følge med her på bloggen, for sikkerhets skyld  ;-)

En-og-en-halve...

Hallooo, er det noen her?
Det ble visst en liten kunstpause her.

Og a propos kunst - neste uke skal vi på kunstutstillingen Metamorfose på Galleri Neuf i Oslo. Det er Sønnen som stiller ut skulpturer, det blir spennende - både for den unge kunstneren selv og for opphavet!

Å lage skulpturer er en omstendelig prosess, det er vanskelig å forestille seg hvor mye arbeid som ligger bak hver enkelt figur. Jeg kunne skrive side opp og side ned om det, men nå skal jeg skrive om strikking.

Jeg driver jo egentlig å strikker gensere, men innimellom har det sneket seg inn en del håndplagg. Og den ene idéen tar den andre ogsåvidere, og vips - så har man lagd en hel serie.

De trekvarte ble straks en favoritt - jeg har brukt dem mye i høst. Men så ble det jo mer og mer høst og kaldere og kaldere, og da kom jeg på at det ultimate håndplagget - det er jo fingerløyse! Jeg har brukt fingerløyse-vottene mine fra i fjor utrolig mye. De er så praktiske! De ligger helt øverst på Annepålandets ti-på-topp-liste.

Og a propos det - akkurat nå går det en bølge med Ull-i-bruk-innlegg over bloggeland. Veldig interessant og morsom lesing for oss strikkenerder. Og hvis du klikker her, får du se mine fingerløyse i bruk også.

Men altså - jeg fortsatte strikkingen av håndplagg i vidunderlig myke og varme Cotinga (innskutt bisetning: Dalegarn burde absolutt sponset meg syns jeg, jeg som skryter så hemningsløst av dem!). Og nå ble det altså fingerløyse - en slags en-og-en-halve votter kan vi vel kalle dem. Fortsatt pinner 4 og samme mal som de andre vottene og vantene jeg har strikket i det siste. Det gikk med ca 110 gram garn.

En slags evaluering: Det er ganske snurrig, men noen ganger tror at det jeg strikker skal bli så utrooolig bra. Og så blir det ikke det allikevel. Og da blir jeg jo veldig overrasket. Sånn var det med disse vottene. Garnet er jo tykt, og her blir det to lag utenpå hverandre - det ble veldig tykt, rett og slett litt klumpete. Jeg fikk nærmest litt boksehanske-følelsen med disse vottene på.

Men - man skal aldri si aldri. Vi bor i et kaldt land. Disse må testes ut i vinterkulda - når den tid kommer, så får vi se åssen det funker i praksis. Kanskje dette blir verdens beste vintervotter for minus ti? I så fall har jeg kludret ned en oppskrift, som kanskje kan renskrives etter hvert. De skal få en sjanse. Og uansett så lyser de jo opp i høstmørket!

Ha en fin & fargerik onsdag!

Trekvarte...

Jeg driver jo å strikker gensere, jeg - ikke bare én, men to. (Den ribbestrikkede her, og Blomekransen her). Men så kom høsten snikende, med høstfarger og kalde fingre, og så fant jeg jo posen med Cotinga restegarn, og vips - så var jeg i gang med å strikke noe varmt til hendene.

Da jeg strikket de stripete halvvantene, ble jeg hekta på striper, og det var flere fine farger i posen, og så strikket jeg et par til. Med fingre i denne gangen.

Og hva skal man kalle disse? I min ungdom kalte vi det pulsvanter, eller torgvanter. Hvis de forrige vantene jeg strikket var halve, kan vel disse kanskje kalles trekvarte?

Uansett, jeg er strålende fornøyd med dem - de passer utmerket til turer med bikkja og bilkjøring og annet man driver med i det daglige liv. Testet og godkjent! Tror nesten jeg liker disse bedre enn de halve, men bare nesten...

De er strikket etter samme oppskriften som de forrige, den finner du her. Selve fingrene improviserte jeg underveis. Det finnes ingen oppskrift på dem - i hvert fall ikke enda.

Pinner 4 mm og ca 75 gram Cotinga fra resteposen. Fargene heter #4454 mørkerød, #0090 sort og #2431 en slags gråhvit, muligens kitt. Garnet inneholder 70% merinoull og 30% alpakka og er mykt som smør, men samtidig veldig godt å strikke med. Ikke er det spesielt dyrt heller. I det hele tatt er jo ikke garn særlig dyrt her i Norge, sammenlignet med andre land vi liker å kjøpe garn i. Det er nok alpakkaen som gjør at det er lange tråder/hår hist og pist.

Starten på vantene ser du her. Det ser kinkig ut, men det er virkelig ikke særlig vanskelig.
Ettersom det er så mye dårlige vanteoppskrifter ute og går, lurte jeg litt på å lage Den Perfekte Vanteoppskrift og legge ut her på bloggen - den med perfekt passform, basert på lang og tro tjeneste som vantestrikker, jeg har jo strikket haugevis med vanter i mitt strikkeliv - for jeg liker vanter. Forutsatt at de sitter perfekt da, ellers er de bare irriterende. Men - Annepålandet er en elendig oppskrifts-skriver, så vi får nå se åssen det går med den saken utover høsten...

Dere legger igjen så mange fine kommentarer her på bloggen, der er utrolig hyggelig å sitte og lese dem. Tusen takk til hver især!

På med vantene og ut i den fine høstluften - ha en riktig strålende dag!

Det er en smal sak...

Jeg skrev jo om ett av mine yndlingsgarn, Cotinga, her.

Det er en smal sak å strikke vanter, i motsetning til hva mange tror. Det er slett ikke vanskelig, neida, det gjelder bare å holde orden på strikkepinnene...

Og med pinner nummer 4 går det fort også. Det kommer mer om dette her, om litt.
Ønsker deg en riktig god helg!

FABELaktig - siste rest...

Først må jeg si tusen takk for alle fine kommentarer på Fabelslantesokkene og -vantene mine! Jeg er helt overveldet. Jeg har sannelig noen FABELaktige lesere!

Så til det FABELaktige prosjektet mitt igjen. Her kommer #5 og #6.
Etter de stripete sokkene satt jeg igjen med en bitteliten slant grønt Fabelgarn. Barnesokker, tenkte jeg. Jeg var usikker på om det var nok, så jeg la til litt cerise-rosa Arwetta fra lageret. Det ble til et par sokker ca str 29-30. Pinner 2,5 og 37 gram garn.
Spørsmål 1: Ca hvor gamle er barn som bruker sokker str 29-30? Jeg husker jo ikke sånt.

Fikk garn til overs - det ble til et par babysokker etter denne oppskriften. Pinner 2,5 og 17 gram garn.
Spørsmål 2: Hvor lang er en babyfot? Jeg vet jo at det er store forskjeller her, men sånn ca? Jeg fulgte oppskriften - og da ble foten 9 cm. Ser ut som str nyfødt for meg..?

Og dermed har jeg brukt opp alt garnet! Hurra!

Her er hva en FABELaktig opprydning i garnlageret førte til. Odds and ends og slanter og smånøster - jeg er fornøyd, jeg. (Her er alt om Fabelprosjektet).

Det blir vel stusselig nå da - et liv helt uten Fabelgarn???
Å neida. Jeg har nemlig en garn-donor - en flink og flittig strikkedame som strikker og strikker, men som ikke er like glad i restegarn som meg. Så restegarnet sender hun til meg - snakk om å være heldig! Og nå har jeg nettopp fått en ny pakke i posten - med både Fabelgarn og mye annet snadder. Så  her ligger det an til mye moro fremover.
Og så er det jo Drops-salg!
Jada, jeg har fått fylt opp lageret igjen, ingen fare. Og snart legger Annepålandet ut på nye eventyr.

Men først skal jeg strikke skigenser til Dattera. Det går fremover - kanskje kommer det noen underveis-bilder snart. Og så har jeg jo alltids et par sokker til på pinnene. Ha en fin Kristi Himmelfart!

FABELaktig #3: Fabelvanter...

En gang i blant seiler et plagg (eller to) rett inn på favorittlista. Sånn gikk det med de FABELaktige halvvantene. Alt Fabelgarnet mitt skal jo strikkes opp, og da må alt med, enten det er pent eller stygt. Og det der jo en kjent sak - at selv om det meste Fabelgarnet er fint, så er det noe som er mindre fint også. Eller styggvakkert, kan vi kanskje kalle det. Jeg liker styggvakkert!

Uansett, jeg syns først at vantene ble ganske stygge. Men så skjedde det noe rart...

De var så gode å ha på. Passet perfekt, myke og gode, akkurat passe varme til denne litt småkalde våren vi har i år. Friske farger som matcher alt - riktige godt-humør-farger. Og er det noe jeg blir i godt humør av, så er det godt-humør-farger! Og plutselig syntes jeg at de var veldig fine - så nå får de være med overalt.

Merkelig nok syns andre de er fine også. Jeg har fått så mange komplimenter for de vantene, og jeg blir like overrasket hver gang.
"Eh, nei, det er bare noen vanter jeg har strikket av restegarn...".
"Har du lagd dem selv?? Av restegarn?? Så fine!".
Jada, sånn kan det gå.

Dette er altså #3 i mitt FABELaktige prosjekt - der målet er å strikke opp Fabelslantene. Jo mer jeg strikker av dette garnet - og bruker det jeg har strikket - jo bedre liker jeg det. Grunnen til at jeg vil ha det ut, er at jeg har altfor mye garn. Det skal ut, bit for bit, og nå er det altså Fabelgarnet sin tur. Etterpå kommer Sisu, Freestyle, rødt garn, lilla garn... ogsåvidereogsåvidere. Jada. Jeg blir nok ikke arbeidsledig med det første...

Det går langsomt. Jeg strikker litt Fabel i ny og ne, innimellom andre ting. Dette er #3, tidligere har jeg strikket en hals og en lue. Nå ble det et par vanter, neste er et par sokker. Snart er hele skrotten dekket - i hvert fall alle løse deler.

Jeg har gått systematisk til verks - fem omganger av én farge, deretter fem omganger av neste - selv om det kanskje ikke ser helt sånn ut. Teoretisk sett skulle begge vantene være like også, i hvert fall til et stykke opp på hånda, da jeg begynte å gå tom for enkelte farger. Men fortsatt har jeg mye garn igjen. Merkelig nok.

Garn: 8 ulike farger Fabel, pluss en ørliten slant Regia og siste rest av rød Sandnes Fantasy (etter disse og disse sokkene). Til sammen 10 ulike garn. Det gikk bare med 55 gram. Ikke rart det tar tid å strikke opp garnlageret...
Pinner: 2,5
Oppskrift: Ribbevottene - gjennomprøvd oppskrift som jeg har strikket mange ganger før, for anledningen omgjort til vanteoppskrift (har forresten strikket vanter etter denne oppskriften før også - her). Vanter skal gjerne sitte litt tettere på hånda enn votter, men tynt garn og tynne pinner og stram vrangbord hele veien gjør at de sitter som støpt.

Ha en fabelaktig helg!

Litt bakpå...

Det er sportssøndag på TV.
Her hjemme ligger Annepålandet to etter skjema.

Jeg hadde ikke så mange planer ved inngangen til 2013. Jeg skulle gjøre ferdig diverse UFO-er og strikke opp garn fra lageret - og ellers strikke det jeg fikk lyst til etter hvert.

Gilde farger i januar - appelsinfargede mysteriesokker og Projos januarvotter som lyser opp i vintermørket.

Men du vet hvordan det er, det har lett for å balle på seg...
Først dukket Kirsten Kapurs mysteriesokk opp. Den har jeg vært med på hvert år. Litt morosokker må man kunne unne seg blant alle de praktiske ribbesokkene. Det er ett clue pr uke i januar. Jeg rakk såvidt å begynne på clue #2 før betent skulder og punktert lunge, så jeg er litt bakpå.

Så ble Nina og jeg enige om å strikke oss en real stasvante fra boken "Håndplagg" - en liten, privat dansk-norsk KAL, med mange utfordringer og fine farger. Oppstart ble utsatt noen uker - i påvente av at betent skulder skulle bli bedre, men nå nærmer det seg start, og jeg gleder meg!

Og så har vi jo gryteklutytteringen! Jeg har allerede mottatt januar-grytekluten - den er så utrolig morsom og fin, den kommer snart her på bloggen. Men den jeg skal sende fra meg, er ikke ferdig enda.  Å hekle med betent skulder er enda verre enn å strikke. Heldigvis hadde ikke mottaker noen akutt gryteklutmangel, og jeg kan melde at jeg jobber med saken. Litt bakpå her også, altså.

Jeg hadde ikke tenkt å bli med på noen KAL-er i år, men så startet Projo opp en votte-KAL inne på Facebook, og da ble fristelsen for stor. Votter er gøy. Ett par votter pr måned er jo en grei sak - om man ikke har betent skulder. Januarvottene mine er faktisk ferdige i skrivende stund - tovet og alt, og passer perfekt - men var ikke helt klare da jeg tok bildet i går. Jeg trodde jeg skulle bli litt bakpå her også, men tok det i innspurten. Så her er jeg faktisk i rute.

Og ellers? Som dere sikkert skjønner, er skulderen mye bedre, nesten god som ny, om vi ser litt stort på det. Og det gjør vi jo. Jeg er hjemme igjen fra Trondheim, og lungepasienten er i full sving med matematikken og andre mysterier på NTNU. Hun bor i fjerde etasje uten heis - så lungen får god trening. Det er trappa hennes dere ser her - bratt, smal og med skarp sving. Fint konstruert - og fin trim!

Ha en fortsatt fin sportssøndag!

What to wear på søndagstur?

Når man har vent seg til regn og regn og regn, kommer snø og kulde nesten som et sjokk. Da gjelder det å kle godt på seg. Jeg er en frossenpinn og har alltid på meg dobbelt så mye som alle andre - og enda fryser jeg. Utover vinteren pleier det å gå bedre, man venner seg til kulda, heldigvis.

På søndag var det blå himmel, snø og mange minusgrader. Perfekt vær for en søndagstur. Men hva skal man ta på seg da, for ikke å fryse aldeles i hjel?

Jo, foruten ull under, kuldekrem og dunparkas, hadde jeg på meg yndlingshalsen fra mitt Røde prosjekt tidligere i år. Den har jeg brukt mye - hver dag nå som kulda er her. Tett og god i halsen, tykk og varm med ull og alpakka. Gratisoppskrift på Ravelry. Ny lue - den har ikke vært innom bloggen enda, men den kommer snart. Fotovanter uten fingertupp som jeg strikket i tynt sokkegarn for lenge siden - de holder seg utrolig bra i år etter år. Anbefales om du er glad i å ta bilder i vinterkulda. Utenpå dem har jeg disse vottene - gode og varme, med smal, fin passform. I tillegg hadde jeg på meg denne genseren og disse sokkene. Og sist, men ikke minst, disse skoene:

Verdens beste sko i vinterkulda! Legg merke til at det til og med er litt sol oppe i det ene hjørnet! På denne tiden av året holder sola seg mest oppi tretoppene - - -

Ingen triksing og miksing med fargene her - kun ekte, blå himmel. Forfriskende!

Det er mye snø i skogen her vi bor. Ingen skiløyper enda, men stier overalt. Spennende, syns Tinka, men sannelig blir man sliten av det!

Da gjelder det å slappe av litt og samle nye krefter. Husk det i førjulsstria!
Tinka og jeg ønsker alle som er innom en fin, ny uke!

Fingerløyse igjen ...

Jeg tror jeg har blitt grepet av Den Store Høstslappheten. Ikke blogger jeg, og ikke strikker jeg stort heller. Gudene vet hva jeg egentlig gjør, men tiden flyr i hvert fall. Flere som har det sånn?

MEN - jeg har da strikket noe. Og det tok lang tid - hele sommeren. Jeg vet ikke helt hva som har skjedd, om jeg har blitt mer pirkete eller mer slurvete eller hva det nå kan være, men det føles som jeg strikker alt minst tre ganger før det blir som det skal. Og da tar det sin tid, da.

Det er sjelden jeg strikker på bestilling. Jeg er så elendig på å holde tidsfrister. Men da jeg fikk en forespørsel her på vårparten om å strikke lufte-hunden-votter, som bestilleren skulle gi i bursdagsgave til søsteren sin, kunne jeg jo ikke si nei! Vottene skulle ikke være ferdige før bjørka begynte å bli gul, så jeg hadde rikelig med tid. Selv Annepålandet burde greie å strikke et par votter på fire måneder...

Det var disse vottene bestilleren hadde i tankene - fotovotter / votter med fingerløyse / jegervotter - kjært barn har mange navn. Jeg strikket dem til meg selv sist vår, og ble veldig fornøyd. Siden jeg ikke fant noen oppskrift jeg likte 100 prosent, lagde jeg min egen. Jeg hadde til og med skrevet den ned. Så dette var jo en ypperlig anledning til å få prøvestrikket oppskriften og se om den faktisk funket.

Og det gjorde den jo på sett og vis. Jeg strikket med et annet garn, så det ble litt prøving og feiling underveis, men til sist var vottene ferdige, så nær som tuppen på den andre. Jeg hadde vært lur og strikket dem parallelt, så de skulle bli helt like. - Men disse er jo altfor trange! sa Dattera da hun prøvde dem på.

Jeg pleier å høre på Dattera, hun har som regel rett.
Så da var det plutselig ikke så veldig lurt å ha strikket begge på likt da, og festet alle trådene underveis, slik jeg alltid gjør...

Da var det bare å starte på nytt igjen, for jeg liker ikke å lage noe som ikke er bra nok. Jeg gir meg ikke før jeg er fornøyd. Og da lagde jeg like godt en ny - og bedre - oppskrift i samme slengen. Den ble jeg mye mer fornøyd med - ikke fullt så trange og mye bedre passform. Det er nok ikke de peneste vottene jeg har strikket, men tur-med-bikkja-votter skal ikke være pene, de skal være funksjonelle, og det syns jeg at jeg fikk til bra her. Så da må jeg vel ratt strikke et par nye til meg selv også da? Det er en neverending story, denne vottestrikkingen.

Skjev felling på tuppen = lurt. Da passer votten bedre. Hånda er jo ikke symmetrisk.
NB: Alle bildene her er av de nye vottene. De altfor-trange finnes ikke mer.

Og sist, men ikke minst: Jeg rakk tidsfristen - såvidt!
Så får vi bare håpe at søsteren med bikkja ble fornøyd og at vottene får være mye med ut på tur.

Facts:
Oppskrift: Min egen.
Garn: Ca 110 gram Peer Gynt i rød, mørkeblå og olivengrønn.
Pinner: 3.

Jeg har forresten strikket flere votter. Men det er en annen historie, den kommer senere.
Ha en finfin torsdag!

RØDT prosjekt #7 - vottene som ble vanter...

Av og til dukker uttrykket "intuitiv strikking" opp. Jeg er litt usikker på hva man egentlig legger i begrepet, men da jeg strikket disse vantene, følte jeg meg i hvert fall ganske intuitiv.

I forbindelse med mitt røde prosjekt, gravde jeg frem et bittelite nøste med rød Mirasol fra kistebunnen - 20 gram er i grunnen for lite til noe som helst. Jeg kunne selvfølgelig kjøpt mer av samme, men målet her var å bruke opp, ikke kjøpe nytt.

Jeg må forresten si noen ord om dette garnet. Mirasol fra DSA er et garn jeg ser lite av rundt omkring på bloggene, og det er synd, for det er et vidunderlig garn. Jeg håper virkelig det ikke forsvinner fra markedet. Det er litt tykkere enn DSAs Tynne alpakka, er lett og godt å strikke med, gir en fin og jevn overflate og er til og med fint til vrangborder - det er det ikke mange alpakkagarn som er. På toppen av det hele - vakre farger. Den fineste av dem alle er den håndmalte røde, syns jeg (2071 på fargekartet). Det holder ikke med et bilde på nettet, den må nesten oppleves laiv. Jeg har strikket ribbevotter og hakket et skjerf med denne fargen tidligere - og dette er vel siste rest - 20 gram. DSA burde nesten sponse meg for denne fine omtalen - den kommer rett fra hjertet.

I det røde prosjektet er det selvfølgelig lov - og nødvendig - å skjøte på med andre garn, såfremt de også kommer fra lageret. Jo mer som blir brukt opp, jo bedre. Så her ble det to nøster til med Mirasol, i vakre, melerte farger (nr 2024 og 2010). Utrolig hva man har på lur. Jeg kan ikke huske hvorfor jeg kjøpte disse nøstene - kanskje bare fordi de var så fine??

What to do med rødt, blått og grønt? Ribbevotter, tenkte jeg, det er en utmerket og velprøvd oppskrift, jeg har  laget mange par av dem (her og her og her og her - og oppskrift her). Det blir en fin gave, tenkte jeg.

Så strikket jeg i vei. Jeg likte fargene så godt, så da jeg hadde strikket et stund, bestemte jeg meg for å beholde dem selv. Den grønne er foresten friskere i det virkelige liv enn på bildene her.

Så strikket jeg litt til. Da kom jeg på at votter har jeg jo nok av (litt for mange, faktisk). Men vanter hadde vært fint. Så da måtte jeg lage fingre i stedet for vott. Jeg lagde meg en oppskrift i hurten og sturten:

Jeg var godt i gang med fingrene, da jeg plutselig kom på at jeg hadde jo nettopp strikket et par vanter. Akk ja, sånn kan det gå, gammal og glemsk. Nå har jeg altså to par tykke, varme vanter. Pluss mange litt tynnere. En Dame kan vel aldri få for mange vanter?? Men skuffen er full. Overfylt, faktisk. Kanskje jeg må selge unna noen. Jeg lider visst av separasjonsangst.

Vanter kan være så mangt. Et par gode vanter skal sitte som støpt på hånda, som en stram skinnhanske, nesten så man ikke merker at man har dem på. De skal ikke være i veien. Jeg er ekstremt nøye der. I årenes løp har jeg strikket mange vanter og lært meg noen gode vantetriks. Kanskje skriver jeg det opp og lager en ordentlig oppskrift en vakker dag - eller kanskje ikke. Jeg er ikke så god på oppskrifter.

Men vantene ble som de skulle - jeg er fornøyd! Og det ble tomt for rødt alpakkagarn - riktignok bare 20 gram, men alle monner drar, sa musa og pissa i havet (gammelt ordtak, for dem som måtte lure). Til sammen gikk det med ca 95 gram garn, strikket med pinner 2,5. Jeg får lage et blått og grønt resteprosjekt siden, så jeg får brukt opp de andre slantene også...

Så da må jeg vel ta et nytt dypdykk i garnlageret og finne noe annet garn å strikke de gavevottene av, da...


Alle innlegg om mitt Røde prosjekt har en egen tag - se under Etiketter i høyremargen, eller klikk på etiketten under innlegget her.