Tenn lys...

Annepålandets små adventsgleder fjerde desember

Lilla hører advent til. Den lilla keramikkstaken fikk jeg av moren min da jeg var barn. Hun hadde kjøpt den hos en keramiker en gang hun var ute på tur, men jeg husker ikke hvor og når. Jeg var vel i tiårsalderen, tenker jeg. En gang gikk den i gulvet, men ble fikset med Karlsons lim. For Karlsons lim fikser alt - det vet alle som vokste opp på 60-tallet.   

Jeg har alltid vært så glad i denne lysestaken, den har fulgt med meg rundt på livets landevei. Fasongen er perfekt, og fargen vakkert lilla, klarere enn på bildet. Den matcher ingenting annet i husholdningen, men kanskje nettopp derfor... Odde ting har sin sjarm. Hvert år blir den tatt frem i adventstiden. I bakgrunnen titter asaleaen frem - litt i startgropa foreløpig, men snart står den i full blomst. Ingen jul uten blomstrende asalea og lilla lysestake.

Nå tenner jeg et lys for denne lille jord. Ha en fin adventskveld!

Annepålandets små adventsgleder - retro...

Vi er ikke så veldig jule-trendy her i huset. Jeg leste i lokalavisen at i år er det lyse pasteller som gjelder, gjerne pudderrosa og hvitt. Pudderrosa er lekkert - men som julefarge? På Plantasjen så jeg årets nyheter i julestjerner - de i blomsterpotter - i ceriserosa og lilla. De lilla var lekre, selv om de minte meg litt om sånn rød salat... Ja, det er mye flott å se ute i butikkene. Strengt tatt kunne man jo kaste all julepynten i søpla og kjøpe nytt og moderne. Men kosen da folkens, KOSEN!!! Her har vi fortsatt julepynt som ungene lagde i barnehagen og videre oppover i skoleårene. Årgangspynt, kan vi kanskje kalle den. Jeg er spesielt fascinert av sånne hjerter og stjerner som er laget av plastikkperler og strøket så perlene er klistret sammen - de rosa og gule er spesielt fjonge og fine, syns jeg. I år skal forresten julestjernene - de som henger i vinduet - være femarmede, hvite og KJEMPEstore. Jeg så noen fine på Granit på Grünerløkka forleden, de var lagd i papir, avispapir tror jeg det var. Det var bare såvidt jeg ikke kjøpte en.

Våre julestjerner er gamle og gode - i gull, med åtte armer. Og alt for små naturligvis. Men de får da plass i vinduene - for huset vårt har så små vinduer. Der henger de og lyser så vakkert om kapp med fullmånen vi har nå om dagen/natten - både på oss her inne og de som går forbi der ute i den kalde vinternatten. Snart, om et år eller fem, er de in igjen. Og da kan de kalles retro. Da stiger prisene på loppermarkeder og i bruktbutikkene. For sånn går det med det meste her i verden. Så snart vi har kvittet oss med det, blir det in igjen. Men vi har lært - og nå får stjernene henge. De lyser så vakkert i vintermørket.

Annepålandets små adventsgleder...

Fullmåne

Og adventslys.

Sønnen og jeg dro i gang en liten allsang før søndagsmiddagen, etter hukommelsen:

Tenn lys!
Et lys skal brenne for denne lille jord,

den blanke himmelstjerne der vi og alle bor.

Må alle dele håpet så gode ting kan skje.

Må jord og himmel møtes.

Et lys er tent for det.